Det skal godt gjøres å ikke like fantasidyret Ratchet og robotvennen Clank. I en årrekke har de ordnet opp i noen av universets mest presserende problemer, og i samme slengen introdusert oss for sinnrike plattformbrett, snerten humor og ikke minst det som må være det mest fantastiske våpenarsenalet i spillverden.
Heller ikke i «Ratchet & Clank: All 4 One» skorter det på noe av dette, men denne gangen er ikke opplevelsen forbeholdt en enslig spiller.
Takket være en liten glipp av superskurken Dr. Nefarious må de to heltene, sammen med den klønete skrytepaven Kaptein Qwark, samarbeide med sin erkenemesis for å redde sine egne og en rekke andres skinn.
Mer todimemsjonalt
Dette åpner for en litt annerledes spillopplevelse der opptil fire spillere kan styre hver sin figur gjennom brettene, ikke ulikt det vi kjenner fra «LittleBigPlanet»-spillene.
Det at man nå kan være flere på skjermen, gjør det også mer nødvendig med mer todimensjonale brett, der kameraet er fikset i en vinkel mens alle figurene beveger seg bortover - og av og til innover og utover - i skjermbildet. Slik må det nesten være når flere spillere skal ha muligheten til å spille på samme skjerm (eller over nettet) uten å kunne kontrollere kameret hver for seg.
Det betyr heldigvis ikke at moroa blir mindre. Sammen med andre er man avhengig av å hjelpe hverandre for å komme seg videre, løse gåter, samle skatter eller nedkjempe fiender. Hele spillopplevelsen er tilrettelagt for å passe inn de fargerike rammene, og det blir sjelden kjedelig.
Spillet er heller ikke av det aller vanskeligste slaget, noe som gjør det mulig for litt mindre erfartne spillere å ha det gøy. Samtidig sørgen den sjarmerende totalpakken for at stort sett alle kan klare å hygge seg i selskap med andre spillere og figurene på skjermen - «Ratchet & Clank»-serien har noe av det samme over seg som Pixar-filmene ved at stort sett alle kan sette pris på opplevelsen selv om det i utgangspunktet er litt barnslig, takket være smarte produksjonsverdier.
Også moro (nesten) alene
Du må ikke finne noen andre for å spille «Ratchet & Clank: All 4 One», heldigvis. Også alene er det fullt mulig å ha det gøy, men ettersom mange av oppgavene er basert på samarbeid er du avhengig av god hjelp fra en datastyrt Clank (de andre figurene er ikke på skjermen da).
Clank gjør stort sett aldri mer enn han må, og overlater den aktive oppgaveløsningen til deg - men han er alltid der han skal være og gjør det han skal gjøre, som om du skulle ha samarbeidet med en annen person og hadde en løpende dialog med denne.
Siden brettene er mindre tredimensjonale enn vi er vant til, er det mindre behov for å styre kameraet med høyrestikka. Denne brukes i stedet til å velge blant de etterhvert mange, sinnrike våpnene, noe som i hvert fall i starten kan være forvirrende. Midt i kamp kan man finne på å flikke seg over til et annet våpen ved en feil, i en meny som ikke er like intuitiv som den strengt tatt burde være i et spill som dette.
«Ratchet & Clank: All 4 One» er alene kanskje ikke like omfattende som spillene i den foregående «Future»-trilogien, men dette veies langt på vei opp med flerspillermoro av beste sort.
