(PressFire.no): «Project Spark» drives av en enorm, men samtidig beskjeden ambisjon.
Da trykkpressa for 500 år siden la til rette for masseproduksjon av bøker, lærte mannen i gata å lese. Tidligere hadde skriftspråket vært et verktøy for fagkyndige, som folk flest ikke trengte i hverdagen. Kirken hadde tviholdt på kontrollen over informasjon i århundrer – en boble som sprakk og framprovoserte store deler av det verdensbildet vi har i dag.
Microsoft og Team Dakota har ingen øyensynlig politisk agenda med å tilgjengeliggjøre spillkoding for publikum. Arenaen som her skal demokratiseres baserer seg på lek og idédugnad.
Likevel tar «Project Spark» del i et stort samfunnsløft, når hvem som helst kan loses inn i bruken av kodespråk gjennom et pedagogisk grensesnitt, og samtidig enkelt dele erfaring, kunnskap og verktøy innenfor samme plattform.
Gratis å lære, dyrt (eller tidkrevende) å bruke
Hele greia finansieres i den vanligste free2play-strukturen nå om dagen. Spillet er gratis å prøve og lære, mens innholdet koster penger – enten ekte penger, eller liksompenger og erfaringspoeng tjent ved å lage spill, og ved å spille andres spill.
Sistnevnte krever en mengde tid relativt tilsvarende den tiden en erfaren programmerer bruker på å faktisk lage et spill.
PressFire mottok til å anmelde en såkalt Starter Pack, som gir tilgang på innhold prissatt til omlag 400 kroner.
Det som skal koste deg, er både 3D-modeller av figurer og objekter, og faktiske funksjoner som kan komme til nytte når du vil utbrodere et spill i dybden. Dessuten, for å redigere innhold noen andre har laget eller bygge videre på det, trenger du de samme pakkene som vedkommende har kjøpt.
Frihet med en ramme
Verktøyet og opplevelsen som selges i «Project Spark» er ikke vesensforskjellig fra prospektet som presenteres av nettsteder som zombo.com: Her kan du gjøre HVA SOM HELST, den eneste begrensningen er deg selv.
Likevel regnes det med at de fleste er innforstått med at friheten har rammer og regler.
Det første prinsippet som gjelder, er det samme som gjelder for alle datagreier basert på binærkode. Til forskjell fra det vidunderlige virkelige universet, vil en simulert binærkode ikke kunne generere uendelig variasjon uten å vokse i størrelse.
«Project Spark» er først og fremst laget for den gemene hop. Her kan hvem som helst utforske etablerte konvensjoner om hvordan man lager dataspill, og føle at de forstår noe nytt minst en gang hver halvtime.
Allerede finnes også muligheten til å redigere på samme spill, flere spillmakere sammen på en gang: Multiplayer Edit. Ganske tøft.
Vanskelig å beherske
Opplevelsen stivner imidlertid til idet man først har kommet et stykke og fått etablert en overordnet struktur på spillet sitt.
Uansett hvor mye du kjøper, vil motoren du har til rådighet mangle avanserte verktøy for skikkelig finpuss av for eksempel bevegelseskontroller, eller lydfiler med nok variasjon og katalogisering til å enkelt kunne skape et levende, engasjerende miljø.
Det skorter på tengeverktøy, og uansett hvor mange nye 3D-objekter du kjøper for mange, mange penger, ekte eller på liksom, vil spillene dine ved første øyekast være til forveksling like mange andres.
Det skal godt gjøres å lage et spill i «Project Spark» som ikke lyser av «Project Spark» – på samme måte som Idol-Kurt aldri vil bli bare Kurt.
Som en ABC
Løftet ringer overalt i «Project Spark» om at det skal vokse eksponentielt også i formen, etterhvert som tiden går. Det skal bli mulig å animere ved hjelp av Kinect og motion capture, og ta opp egen lyd. Dessuten loves det fungerende leaderboards til hvert enkelt hjemmesnekra spill – et godt grep for å øke omsetningen av folks ideer.
«Project Spark» utgjør en glimrende inngang til koding, modding eller ren spilldesign for alle nykommere til mediet. På samme måte som en ABC-bok for en toåring ikke gir fullstendig mening, og ikke kan underholde på samme måte som en bok som forteller en historie, kan «Project Spark» introdusere til en verden man ikke har brynet seg på før.
Jeg kommer selv til å legge mange, mange timer i «Project Spark» framover, men ikke med håp om å lage et godt spill. Heller er det moro å eksperimentere med kode fordi jeg får se konvensjonelle kodestrukturer jeg ikke visste hvordan fungerte.
Samtidig kan jeg ta del i det enorme havet av kreative folk som allerede produserer artige idéer og småspill så det monner etter, fritt til å laste ned og spille, diskutere og leke med tanken på å modifisere.
NB! «Project Spark» er lansert til Xbox One og Windows-pc. En Xbox 360-versjon er varslet, men Microsoft har foreløpig ikke konkretisert en eventuell utgivelse til denne plattformen.
