(PressFire.no): Crazy Dave, fyren med en kasserolle, åpner med å ønske velkommen og jafse i seg en taco for å feire at han endelig er tilbake i rampelyset.
Dette er på mange måter Dave i et nøtteskall. En enkel fyr, som verdsetter en saftig kjøttsnack.
Men like etter angrer han fælt på glupskheten sin og skulle ønske han hadde en tidsmaskin. På den måten kan han jo bare skru tiden tilbake fem minutter og spise tacoen én gang til!
«Plants vs Zombies 2: It’s About Time» spytter deg ut i tidsreiser som spenner over mer enn bare noen få minutter på taco-klokka. Turen går til oldtidens Egypt, det aller villeste Vesten og et besøk hos glupske piratzombier.
Grådighet eller bare helt fair?
Spillet åpner veldig familiært om du kjenner det første, sluppet tilbake i 2009. Som en oppvarming og opplæring føler du umiddelbart at tiden har stått stille siden sist.
Men senere blir du introdusert for en hel del nye planter, sprekere miljøer – alt er pakket inn i en ny menyløsning der du enkelt kan holde oversikten over løypa du går og får en hel del bonusbrett i takt med at bonusnøklene dukker opp.
Du blir kanskje småsint og frustrert etter å ha rundet den første av tre verdener, når du oppdager at du mangler ni stjerner for å kunne låse opp neste, store del.
PopCap og EA har nemlig lagd et free-to-play-spill der du i teorien kan få med deg hele «PvZ 2» uten å betale én krone, men der du i praksis trolig kommer til å bli lei av å gå tilbake til de første brettene for å kjempe om stjerner og i stedet ender opp med å betale en slump.
Det er allerede mye diskusjon om dette er grusom grådighet eller bare er helt fair. Du slipper for eksempel å vente ett døgn før du kan åpne neste brett, eller kjøpe helt nødvendige planter designet for at du må bruke. Elementer som andre free-to-play-spill på iOS gjerne benytter seg av.
Det meste her er valgfritt. Selvsagt har du rikelig av muligheter til å dykke inn i en kjøpsmeny for å handle diverse oppgraderinger eller valuta som gjør deg sterkere.
Mer innhold på vei
Tålmodigheten din er det som avgjør om «PvZ 2» blir en reinspikka gratisopplevelse eller ikke. Innstiller du deg først som sist på å betale noen få tiere for dette spillet, syns i hvert fall jeg forretningsmodellen her er helt fair.
En av grunnene til at vi har vært nødt til å vente så lenge på en oppfølger til dette populære flower defense-spillet, handler trolig om at PopCap har brukt lang tid på å balansere akkurat hvor vanskelig de kan gjøre spillet, hvor grensa bør gå før du skal ledes inn på mikrotransaksjonenes sti.
Du betaler 5 dollar for å åpne verden nummer to eller tre. EA har allerede varslet at de vil lansere enda mer innhold og flere verdener i tiden som kommer.
I mellomtiden er det så mye innhold og plenty bonusbrett å forsøke seg på at du neppe får ro i fingertuppene inntil den fjerde verdenen rulles ut. (På GamesCom i forrige uke, fortalte EA at denne tar oss til fremtiden.)
Superangrep til fingertuppene
Et par av nyvinningene tilfører spillet nye dimensjoner. Du kan blant annet fôre plantene dine med næring, som gjør at de blir flere ganger kraftigere.
Myntene du tjener underveis kan omsettes i tre angrep: elektrosjokke zombiene som kommer traskende fra høyre, kutte hodene av dem ved å gjøre en klypebevegelse med fingertuppene, eller rett og slett sveipe dem av iPad-skjermen.
Dette er en morsom tvist. Når man vet at det første «Plants vs. Zombies» kom ut til nær sagt alle plattformer, er det ikke automatikk at spillet blir like responsivt, kjapt og lett å kontrollere som «PvZ 2» er på en iPad.
Dette er trolig den beste versjonen av spillet vi får, og PopCap har åpenbart designet det for å føles skreddersydd en iPad-opplevelse.
Likte du det første spillet for avslappende moro, er det verdt å merke seg at tempoet er høyere i denne oppfølgeren. Det skjer så mye mer samtidig på skjermen. Trolig er det et initiativ fra PopCap for å friste deg til å bruke de nevnte superangrepene flittigere, angrep du får gratis i løpet av spillet eller kan kjøpe flere av.
Som resultat av tempoøkningen er dette langt mer et actionspill enn et tradisjonelt tårnforvarspill der strategien kan legges mens du sipper fra en kopp kaffe.
Diskusjonene om mikrotransaksjonene er designet med for mye kynisme i bunn, er et ømt tema. Men ser vi på sjangerbroren «Fieldrunners 2», fremstår PopCap og EA her som Mor Theresa i sammenligning.
Mer av det samme, litt kjappere, og like moro i små doser som en hel kveld – dette er kjærkomment påfyll for «PvZ»-avhengige.
«Plants vs. Zombies 2» er lansert eksklusivt til iPhone og iPad.
