(PressFire.no): Ofte kan det føles som om de årlige utgavene av sportsspill ikke respekterer deg helt.
Når du først har klart å gi slipp på dem, returnerer de med halvhjertede løfter om at de «har endret seg», og frister med selvfølgeligheter som oppdaterte overganger og nye hårsveiser, og tror at det er nok til å få deg på kroken igjen.
Men «NBA 2K» er ikke som alle andre.
Beste på markedet
Selv om jeg flere ganger tidligere har gått lei, noe som fører til tunge brudd og påfølgende spillsidesprang, dukker alltid «NBA 2K» opp i hodet mitt igjen.
Og når man da vender tilbake, som man alltid gjør, faller brikkene på plass igjen og alt føles mer riktig enn noen gang.
Denne gangen er jeg sikker på at det vil vare.
Etter mange timer bak kontrolleren er det nemlig tydelig at «NBA 2K16» er den beste sportssimulatoren på markedet i dag – mye takket være det som føles som en overhaling av banespillet sammen med den billedskjønne innpakningen, som vi er vant til at 2K leverer.
Historie i hovedsetet
De siste årene har «NBA 2K» vært det eneste alternativet for basketball- og spillelskere. Selv om deres argeste konkurrent, «NBA Live» fra EA Sports, har ligget radbrukket siden 2010, har 2K Sports gitt oss både feiende flotte og underholdende basketspill – spekket med innhold – på løpende bånd.
Også i år lesses det på med nye spillmoduser, flott grafikk, små og store endringer – som alle virker betydningsfulle.
Et av årets største trekkplastere er karrieredelen, som både er regissert, skrevet og co-produsert av filmregissøren Spike Lee.
Der følger man spilleren sin fra å være et lovprist high school-talent, gjennom college til proffdrømmen i verdens beste basketliga. Mellom kampene ser du animerte sekvenser, gjerne på flere minutter, som viser hvordan familie, venner og blodtørstige agenter krangler om tiden og pengene dine.
Smører tjukt på
I karrieredelen, som har fått tittelen «Livin’ Da Dream», blir du stilt overfor mange moralske dilemmaer, men der har du også problemet. Valg får du nemlig ikke ta. Akkurat i det du tror du må velge om du vil kutte kontakten med den brysomme barndomsvennen din, går skjermen i svart og i neste sekvens er valget allerede tatt.
Du er nødt til å følge manuset - som for all del er bra!
Historien er gripende og skuespillet, spesielt stemmeleggingen, er makeløs hva sportsspill angår.
Regissør Spike Lee smører generelt sett tjukt på, som både førte til noen sekvensker hvor jeg himlet med øynene og andre hvor jeg satt igjen med gåsehud.
Men man får altså ikke levd ut sin personlige NBA-drøm, som for mange er grunnen til å spille «NBA 2K16». Selv om du skanner ansiktet ditt, og lager en så troverdig spillkopi av deg selv som mulig, vil du fremdeles ha vokst opp i tjukkeste Harlem, med tvillingsøsteren din Cee-Cee og kallenavnet Frequency Vibrations.
Elsk eller hat
Årets MyCareer vil defintivt virke polariserende for gamle «NBA 2K»-spillere, men for nye vil det gi et innblikk i en karrierevei som faktisk er nokså vanlig for mange amerikanske basketproffer.
Etter noen kamper og et par timers spilling er du ferdig med den historiedrevne delen, og du vil gå tilbake til å spille vanlige sesongkamper, tjene penger og oppgradere ferdighetene til spilleren din.
«Livin’ Da Dream» vil enten elskes eller hates, men hvis du føler det sistenevnte kan du alltids trykke deg forbi historien.
Briljerer på parketten
Men det viktigste er vel det som foregår ute på selve parketten? Det er nemlig der «NBA 2K16» briljerer.
Til glede for noen, og ergrelse for andre, kreves det nå mer enn å holde inne turboknappen og sprinte til kurven for å sikre seg to poeng, slik det har vært i akk så mange basketspill.
Forsvar har blitt viktigere enn før. Nå føles ikke lengre motstanderne som rundingsbøyer, men heller som smarte, likeverdige spillere som heller vil bestige et piggtrådgjerde naken og hoppe i et basseng av desinfiseringssprit enn å gi deg fri bane til kurven.
Tradisjonen tro har 2K Sports gjort noen mindre endringer på kontrolleren, for å gi flere pasningsmuligheter, men det byr ikke på noen tilvenningsvansker for rutinerte «NBA 2K»-spillere. Den er fortsatt responsiv og lar deg bevege akkurat slik som du vil.
Den kunstige intelligensen er, som tidligere år, upåklagelig.
Datamotstanderne beveger seg uten ballen, skjermer for andre spillere og straffer deg hardt hvis du tabber deg ut i forsvar. Jeg opplevde flere ganger at motstanderene gang på gang angrep og utnyttet den svakeste forsvareren på laget mitt (ikke meg, jeg lover!).
Bedre fysikk
Utvikler Visual Concepts sier de har lagt til 10 000 nye animasjoner i spillet – og det merkes.
Ballen er ikke limt til fingrene dine lengre, og man kolliderer med både lagkamerater og motstandere.
Hvis du hopper inn i noen, vil gjerne spilleren din sette skulderen til og bytte hender for å kunne avslutte. Selvfølgelig vil en streifende hånd iblant treffe ballen uten at den rører seg, og spillere vil av og til rote seg inn i animasjoner som ser unaturlig ut, men å klage på det vil være flisespikkeri.
Når du til slutt blir vant til å ikke nødvendigvis få det akkurat som du vil, og det begynner å klaffe ute på parketten, er det helt ubeskrivelig deilig.
Under spilløkten tok jeg meg selv flere ganger i å løfte hendene i luften eller slå meg selv på brystet i spontan gledesrus.
Akkurat som på ekte
«NBA 2K16» er et pent spill. La det være sagt. Det er smellvakkert.
Det er en fryktelig klisjé, og man har egentlig ikke lov til å si det, men fra oversiktsbildet ser det ut som en vaskekte basketballkamp. Går man tettere innpå blir det ikke noe dårligere. I tillegg til plettfrie og troverdige ansikter, ser man svettedråper, definerte muskler og presist gjengitt hår både på hodet, i ansiktet og i armhulen (det er vel like viktig som alt annet?).
Spillere har selvfølgelig også sine individuelle detaljer, enten det gjelder tatoveringer på overkroppen, genuine sko, eller hvordan de skyter frikastene sine.
Titt og ofte under kampene viser også NBA-stjernene sine kjennemerker frem, enten det er Steph Currys tygging på munnbeskyttelsen eller James Hardens feiring ved å «røre i gryta» etter en trepoenger. Akkurat som på ekte.
Det som skuffet meg mest grafisk ved fjorårets utgave av «NBA 2K», var at spillerne så ut som tannpirkere.
Ved å denne gang skanne hele kroppen, og ikke bare ansiktet, til det som visstnok skal være mange NBA-spillere, er det problemet fikset. Endelig kan man virkelig se hvor diger og bredskuldret LeBron James er, eller hvor velfødd Glen Davis er.
Bygget opp som en tv-sending
Et av «NBA 2K»s varemerker er rammen rundt kampene. Det hele er, som tidligere, bygget opp som en tv-sending, med grafikk, ekspertpanel, spillerintervjuer (som også her kan bli «photobombet» av Chris Bosh) og engasjerte kommentatorer.
Tilskuerne har også tatt ytterligere steg mot å bli mer realistiske. Selv om de fremdeles er en nokså synkron gjeng, har de fått flere animasjoner og antrekk å spille på.
Jeg har faktisk ennå ikke sett to like, og det er alltids et kvalitetsstempel.
Knirkingen gummi avgir mot parkett, lyden av ballen som suser gjennom bomullsnettet og publikum som jubler eller buer høres jo bra ut. Det gjør jo det.
Likevel savner jeg at spillerne kommuniserer med lagkameratene sine med noe annet enn bare armveivinger. Den eneste gangen de gir lyd fra seg er i de forhåndinnspilte intervjuene. Det er ikke noe man ofte legger merke til, men når man ser en spiller skrike av full hals under et ellers stille parti av kampen er det klart man ønsker å høre noe.
Varer helt til neste sommer
«NBA 2K16» er et utsøkt sportsspill. Selv om noen av de tidligere års problemer henger igjen, som lange lastetider og det fremdeles uforløste potensialet i karrieredelen, veier resten opp for det.
Banespillet flyter bedre enn det noen gang har gjort. Spillerne med sitt væren og vesen ser skremmende ekte ut. Det finnes så mye å gjøre. Enten du vil bli tidenes beste NBA-spiller, starte ditt eget lag med egendesignede drakter og arenaer, eller stikke i «parken» med to kompiser og spille 3v3 mot et annet lag – det tar timevis bare å utforske alt innholdet.
Hvis du aldri har spilt et basketspill, eller i det hele tatt kjenner spillets regler, vil du få en bratt læringskurve.
Opplæringen er svært mangelfull, og det meste må du finne ut av gjennom prøving og feiling.
Men hvis du viser pågangsmot og kommer deg gjennom det som kan være en litt treg start, vil du bli belønnet i lange baner. Du får sannsynligvis den beste sportssimulatoren du noen gang har prøvd, og et knakende godt spill som kommer til å vare helt til NBA-sesongen avsluttes i juni neste år.
NB! Spillet er ute til PlayStation 3, PlayStation 4 (testet), Xbox 360, Xbox One og pc.
