(PressFire.no): – TV-spill er bare gørr og glede og null substans, husker jeg onkelen min oppgitt erklærte en gang for mange år siden.
En mening vi alle strengt talt kan forstå at han hadde, sett hvordan mange av de største spillene faller godt innafor «gørr og glede»-segmentet.
Selv om han på ingen måte hadde rett hva substans angår, er det ikke det som er poenget. Poenget er at onkelen min sannsynligvis hadde krympet seg etter noen runder med «Mortal Kombat X»: I det nyeste tilskuddet av slåssespillserien til ringreven Ed Boon, tas gørra fra det groteske til det rett ut makabre.
Bør det virkelig være trekkplasteret i et spill anno 2015?
Fokus på nett
Slåssespillsjangeren er kanskje den mest tradisjonelle sjangeren spillmediet har. Ser man 20-30 år tilbake i tid, ser man også hvor lite som har skjedd siden den gang. Ikke med det sagt at sjangeren har stått stille, men kjernen er likevel den samme: Sett to kamphaner opp mot hverandre i en todimensjonal (eller «to-og-en-halvdimensjonal») kulisse.
Sånn er det i «Mortal Kombat X» også.
Men, o glede og jubel, i denne runden har det blitt ryddet plass til et knippe nyvinninger. Den første er muligheten til å velge fraksjon på starten av spillet – det vil si, hvilken allianse du ønsker å tilhøre. Dette valget bærer man med seg videre inn i online-delen, hvor det deles ut belønninger basert på hvilken allianse man tilhører.
Med andre ord: Er du hard nok til å legge deg ut med de mest dedikerte knappemoserne på nettet, vanker det mer innhold til en allerede fullstappa spillpakke.
Ultravoldens krybbe
Er det noe «Mortal Kombat»-serien er kjent for, er det de voldelige avslutningsangrepene («fatalities»). Disse er behørig videreutviklet i «Mortal Kombat X» – i det ene øyeblikket river du ut strupen fra halsen på en av motstanderne dine, før du i det neste knekker opp kjeven hans og stumper røyken i den.
Akkurat det er jeg ikke helt sikker på hva jeg mener noe om. På den ene siden er det et kjerneelement i en tradisjonsrik serie, på den andre siden er det en billig gimmick for sjokkeffektens skyld.
Deler av belønningen i en «fatality» er nemlig et nærbilde av skadeomfanget. Etter endt «fatality» zoomer kameraet inn på, for eksempel, de avrevne restene av innvollene til stakkaren du nettopp har lemlestet, som for å sikre at du får full uttelling.
Dette har vel å merke ingenting med min moralske overbevisning å gjøre, men hva jeg føler er nødvendig i spillet. En «close-up» av boblende blod i et avskåret luftrør er like vemmelig å se på som det høres ut.
Solid slåssesystem
For «Mortal Kombat X» hadde vært et solid slåssespill også uten den hyperdetaljerte mutileringen.
Det er en av de andre nyhetene i serien et godt bevis på: Nå har hver karakter i spillet tre ulike sett med ferdigheter å velge mellom. I praksis betyr dette at man kan spille med samme karakter og likevel få tre forskjellige resultater.
Hovedskillet går mellom offensiv, balansert og defensiv, men selve angrepene er kreative nok til at forskjellene mellom dem ikke føles binære. Er du en dedikert spiller, blir valget fort strategisk.
En annen ting er hvor tilgjengelig «Mortal Kombat X» likevel kan oppleves. Selv en nybegynner kan kaste seg over spakene og likevel dele ut juling som ser bra ut. Mye takket være grafikken og lyden, som sørger for at hvert spark og slag har en distinkt tyngde.
Joda, det er et element av frenetisk knappemosing her, men det tar deg på langt nær så langt som i andre sjangerbidrag («Dead or Alive», «Tekken»).
Gavepakke til fansen
For det er mengden innhold i «Mortal Kombat X» som bidrar til å heve spillet. Det vanker belønninger og valuta på alle kanter, være det seg i historiedelen eller versus-modiene.
Både kostymer, angrepskombinasjoner, konseptkunst, musikk, nye brett og bakomfilmer kan cashes ut med pengene man opparbeider gjennom å spille, enten man går aktivt inn for å tjene «koins» eller ikke.
Min anbefaling er likevel å styre unna den nevnte historiemodusen, som er et rent oppkok av dølle «onelinere» og umotivert stemmeskuespill. De 12-minutter lange filmklippene kunne med fordel vært kuttet ned eller fjernet fullstendig, og tar mer bort enn de tilfører.
På samme tid: Denne viljen til å stappe inn en hel masse innhold som de færreste nødvendigvis bryr seg om, beviser langt på vei at «Mortal Kombat X» er et produkt laget med kjærlighet.
For fans av serien og sjangeren er det lite som bør veie mer. Sånn bortsett fra det faktum at vi har å gjøre med et bunnsolid slåssespill, da.
NB! Spillet er lansert til PlayStation 3, PlayStation 4 (testet), Xbox 360, Xbox One og pc. I tillegg finnes det en egen «Mortal Kombat X»-variant til iOS- og Android-mobiler.
