(PressFire.no): På mange måter var «Heroes of Might & Magic III» allerede godt på vei til å ikke kunne passe inn i sin epoke da det først ble utgitt i 1999.
Bautaer som «Metal Gear: Solid», «Half Life» og «The Legend of Zelda: Ocarina of Time» hadde året før signalisert en større bevegelse mot det filmatiske, polygoner var virkelig i vinden, mens Sonys PlayStation for alvor hadde strammet grepet omkring et raskt voksende spillmarked.
På den andre siden av bordet hadde vi New World Computing som jobbet med en foredling av en idé de opprinnelig begynte å smi på med «King’s Bounty» tilbake i 1990. Et visuelt paddeflat sammensurium av rundebasert strategi, rollespill, kitschy fantasi og sjakk.
Til tross for en lett eim av gutteromssvette ble «Heroes 3» raskt både kritikeryndling, knakende salgssuksess og bortimot eneansvarlig for at undertegnedes vitnemål fra videregående ble noe svakere enn det kunne ha blitt.
Det markerte også begynnelsen på slutten for en serie som aldri igjen klarte å leve opp til dette høydepunktet.
Spillet som aldri forsvant
For å få det viktigste ut av veien først: «Heroes of Might & Magic III» er fortatt et glitrende spill og en rotekte klassiker som utvilsomt har fortjent sin plass i kanon. Med en nær uforlignelig kombinasjon av mekanisk dybde, variasjon og uanstrengt lettbenthet er det vanskelig å finne dens like i spillhistorien.
Med noen år mellom meg og forrige møte med denne fordums tidstyv plukker spillet nå også på nostalgistrenger som en flamenco-gitarist.
Det er takket være denne suksessen og slike følelser at «Heroes 3» har beholdt en stor skare tilhengere fram til i dag.
Om nyere versjoner av Windows har trøblet til ting har entusiaster alltid kommet med løsninger og det skal fortsatt være en smal sak å finne de som fortsatt spiller originalutgaven på nettet.
At gog.com også har solgt de klassiske «Heroes»-spillene i en årrekke nå gjør potensiell OS-fikling fullstendig overflødig. Vil man klusse litt er HD-modifikasjoner lett tilgjengelig, enkle i bruk og gratis.
«Heroes III» dro nemlig aldri noe sted.
Gjenutgivelse med bismak
Sett i lys av dette er det mye som ikke klinger helt rent med Ubisofts reutgivelse for PC og tablets. Mens jeg glatt applauderer tanken om noen slag «Heroes» på Pad, gjør ikke dette PC-utgaven noe mindre overflødig.
Det er også en langt slankere pakke du går for om du velger denne HD-utgaven framfor originalversjonen. Det mest nevneverdige er at de opprinnelige tilleggspakkene «Armageddon’s Blade» og «The Shadow of Death» ikke er inkludert.
At Ubisoft offisielt har uttalt at kildekoden til disse ikke lenger er tilgjengelig demper bekymringen for at det står noen på andre siden med vidåpen lommebok, men gjør heller ikke dette til et bedre kjøp.
Røft regnet er det altså en tredjedel av det komplette «Heroes 3» vi får med denne utgivelsen.
Jeg skal ikke påstå at dette ikke er valuta for pengene – å frese seg gjennom spillets kampanje kan lett passere seksti timers spilletid – det er bare det at den konstante tilgangen vi har hatt til originalen, og dette attpåtil til en lavere pris, gjør HD-utgaven til en langt dårligere investering enn det burde har vært.
Stramme linjer og utglattede piksler
Når det kommer til hva Ubisofts utvikler DotEmu har gjort med denne utgaven er resultatet også blandet drops, og veldig avhengig av øyet som ser.
I motsetning til nevnte HD-modifikasjon er alle spillets grafikkdeler forstørret til opprinnelige proporsjoner mens linjer er strammet opp på nytt og piksler er glattet over. Resultatet er en tydeligere og skarpere visuell pakke, mens noe av retro-sjarmen også har blitt kastet ut med badevannet.
Animasjonene er derimot ikke forbedret og selv et utrent øye kan fortsatt telle antallet bilder i hver enkelt bevegelse. Det gjør nesten vondt og se på fram til man venner seg til det.
Dette synes derfor som en reutgivelse preget av minste motstands vei. Verdenskartene som lett kan vises i widescreen vises i widescreen mens byskjermene og slagmarkene som hadde krevd noen nye runder med malerkosten heller presenteres i 4:3. Absolutt ingen krise, men inkonsekvent blir det.
En lang dags ferd mot morgendagen
Ingenting av dette kan selvfølgelig ta noe bort ifra spillets grunnleggende kvaliteter, og de fleste innvendinger synes ubetydelige bare man setter seg ned og spiller litt. Da opphører tiden igjen å eksistere, de neste fem trekkene er planlagt i minste detalj og en lang dags ferd mot morgendagen er godt i gang.
Gleden av å bygge seg opp fra en svak helt til en hær av supermagikere, å utvikle en liten grend i skogkanten til en hjørnestein i et krigsmaskineri og det å gradvis transformere et gigantisk fremmed kart til sin egen lekegrind er bortimot selve definisjonen av tidløse kvaliteter.
Selv om det er gått 16 år er gjensynet med «Heroes 3» som å hoppe på en gammel velbrukt sykkel igjen. Om dette derimot er ditt første møte med serien kan det være greit å vite at selv spillets opplæringsdel fordrer manualen som medfølger som PDF.
DotEmu skal ha for at de holder seg tro til originalen her, men at de ikke i det hele tatt har prøvd å nærme seg potensielle nye spillere synes som bortskuslet potensial.
Kampanjen er på sin side fra en tid hvor repeterende dataanimasjoner og en løst fortalt historie med elendig stemmeskuespill var alt som skulle til for å så tanker om storslåtte eventyr i hjernebarken.
Ikke for dét, det ligger en enorm porsjon nostalgi i å se en av ungdomstidens kjæreste skatter eldes – en følelse på lik linje med å se igjen konserverte Geocities-sider og Windows 3.11. Ta derfor noe av kjærlighetserklæringene med en ørliten klype salt.
Med sitt kitschy univers, engler og enhjørninger fra fordums glansbilder og vampyrer og zombier fra kornete B-filmer er «Heroes of Might & Magic III» omtrent like ute av tiden nå som det var tilbake i 1999. Det innehar også et sett grunnleggende kvaliteter som gjør det like appellerende og grunnleggende tidløst i dag som det var den gang da.
Det var bare det at det finnes bedre, billigere og mer omfattende utgaver av samme opplevelse.
