(PressFire.no): Ikke lenge etter det svært så underholdende «Lego Incredibles» kommer «DC Super-Villains». Kan Jokeren matche Herr Utrolig?
Jeg innrømmer det glatt: nå har jeg helt mistet tellinga. Fåglarna vet hvor mange Lego-spill som har kommet, det eneste vi med sikkerhet kan si er at det kommer flere.
Rett etter det knallgode comebacket med «The Incredibles» slippes nå neste runde, «DC Super-Villains». Det kommer så tett på at enten så har spillmaker Traveller’s Tales perfeksjonert samlebåndet sitt, eller så har de to blitt utviklet i parallell.
Uansett så har dette endt som en litt annerledes opplevelse.
Surr i systemet
Uten inngående kjennskap til DC-universet er bakgrunnshistorien forholdsvis surrete. De klassiske skurkene Joker, Lex Luthor, Poison Ivy og Harley Quinn er nok en gang i fengsel, og skal rømme.
Samtidig dukker det opp en gjeng med heltelignende figurer fra Jord 3, et parallell-univers, som er enda verre – selv om det ikke ser slik ut. Våre skurker må dermed slå seg sammen med den uredde pressens soldater, Lois Lane og Jimmy Olsen, for å få alt på plass igjen. Disse skal så redde de egentlige heltene, slik at de kan begynne å arrestere skurkene igjen, slik vi er vant til.
For de med alle krumspringene til DC under beltet er dette selvforklarende, for oss andre er det som en hard natt på byen med Absint og chilinøtter. Men heldigvis spiller det ingen rolle, for så lenge du husker at skurker kan være helter, i hvert fall nesten, så er det bare å kaste seg ut i det som kanskje burde hett «Lego: Suicide Mega-Squad».
Opplegget er som det har vært siden det første «Lego Star Wars», styr über-søte legofigurer, klask i stykker alt du ser, samle «studs» og lås opp neste seksjon av banen. Om du dør er det ikke så farlig, å stå opp fra de døde er nesten kostnadsfri og du blir ikke satt tilbake.
Ikke miss poenget, som er gjemt bak der et sted
Så hvordan kan et Lego-spill bli noe mer enn verdens enkleste QTE-opplevelse? Alt handler om utforskning. Det er fullt mulig å frese igjennom historiemodusen på en drøy håndfull timer, men da misser du 70 prosent av moroa. Jada, det som faktisk skjer er morsomt nok i seg selv, i det minste om man har sans for barnlig (ikke barnslig) humor.
Den store utfordringen ligger imidlertid i å finne alt det som er ekstra. Både for å hundreprosente spillet, og fordi det da endrer seg til å bli en forholdsvis utfordrende sandkasse. Selv med hjelp fra Google kan det fort by på problemer å finne og gjøre alt. Er dette så bare for de mest nevrotiske samlerne blant oss? Heldigvis ikke. Her er veien målet. Det er akkurat passe vanskelig, og du kan ta det i ditt eget tempo.
Utviklerne har gjort litt for å friske opp konseptet. Et par nye mekanikkvarianter er lagt til, hvor «bygg et midlertidig lag av skurkehjelpere for å klare noe» er sånn passelig festlig. Mer interessant er den nå fullstendig integrerte «bygg din egen figur». Du starter nemlig med å designe din egen skurk helt fra bunnen av, og han/hun/det blir deretter fullstendig integrert i handlingen. Det har selvsagt ikke noe å si for selve spillet, men opplevelsen blir definitivt oppgradert et hakk.
Gjennom historien besøker du de mest kjente DC-stedene, med både Metropolis, Gotham og Smallville på kartet. Her er de satt rett ved siden av hverandre, slik at når man i frimodus løper, kjører eller flyr rundt, så er de alle tilgjengelig. Frimodusen gir deg også en haug med sideoppdrag, som kan være vel så underholdende som kjernespillet.
Best med andre
Som med alle Lego-spill kan også «Super-Villains» spilles sammen med andre. Med mindre du er av den kontrollerende typen, så er det å spille med en venn (eller avkom) merkelig avslappende, man løser noe sammen, og må samarbeide for å få fremgang – uten at det så veldig krevende. Det er ikke få ganger jeg har sunket ned i saccoen for å ha en fin Lego-runde med en medspiller. På jakt etter den neste gullbrikken? La oss finne den sammen.
Jeg vet ikke om det på grunn av dårlig sluttkontroll eller tabber, men jeg opplevde i «Super-Villains» småfeil jeg ikke kan huske å ha sett siden «Lego Batman» (prøv å få den siste Minikiten. Særlig.).
Det er tydelig at enkelte hendelser trigges av at man følger en bestemt vei, men om man kommer bakveien eller gjør ting i motsatt rekkefølge så slås bryteren aldri over. Jeg ble for eksempel sittende fast i en heis, uten noen annen mulighet enn å gå tilbake til siste lagring. Slikt er skikkelig irriterende, og burde definitivt vært luket bort. Det er heldigvis ikke noe kjempeproblem, man kommer seg kjapt dit man var, men milde himmel, man kan få en mistanke om at betatestingen kanskje har gått litt vel kjapt.
Der «Incredibles» ble belønnet med en forholdsvis sterk firer, så er ikke denne like skinnende. Hadde vi hatt et mer finkornet karaktersystem, så ville nok de to ha endt opp med to forskjellige tall. Men tiendeler til side, også «Super-Villains» er knasende god underholdning.
Klassikerstatusen ligger et stykke unna, men dette er mye mer enn vomfyll fra nærmeste pølsekiosk. Denne anmelderen er nå genuint imponert over den høye standarden Traveller’s Tales har på spillene sine – og samtidig overmåte spent på hvor det neste havner.
Litt mer lakk og polish neste gang, i tillegg til en litt mer engasjerende historie, vel, da har vi en skikkelig vinner. «Super-Villains» står noen hakk lenger ned på pallen, men som med en god pizza eller burger: ja, det er pizza eller burger, du har spist det før, godt er det okkesom.
«Lego DC Super-Villains» er ute til PS4 (testet), Xbox One, Nintendo Switch og Windows.
