KOMMENTAR: I går kveld la PlayStation Norge ut en Facebook-post for «The Sims 4» på Facebook, som er ute til PS4 i disse dager.
Uansett – posten spiller på stereotypen om at jenter bare spiller jentespill og gutter bare spiller guttespill. Og «Sims» er tydeligvis et jentespill.
«Dama mi kommer aldri til å spille PlaySta … The Sims 4 er nå ute til PS4», lyder den.
Gamer.no-skribent Andreas Bjørnbekk skreiv tidligere i dag en kommentar hvor han tar seg av mye av grunnen til at mange himlet med øynene til annonsen. Han påpeker hvor feil stereotypen er, i hvert fall i bransjen som helhet.
Jeg spiller også «Sims» :(
Men for å få det unna: Jeg er enig med Andreas i mye. Posten er klein, synes jeg. Og hva med alle oss menn som spiller «Sims»? Hoi, jeg blir nesten KRENKET!
Noen ganger stemmer stereotypene, og vitsing med stereotyper kan være gøy, det. Statistikken viser jo for så vidt at det finnes en viss preferanse innenfor enkelte sjangre mellom kjønnene. Men kom igjen, da.
Nordisk Film, som forvalter PlayStation Norge, burde sannsynligvis tenke litt mer på at jenter også spiller andre spill – selv om statistikken sikkert kan være på deres «side». De vant nok neppe svært mange kvinnelige kjøpere med denne posten.
I beste fall er det litt out-of-touch, spesielt satt i kontekst med hvordan bransjen har hatt en slags selvransakelse de siste årene. Gatekeeping har vært et problem i spillindustrien lenge, og dette hjelper liksom ikke. Og jada, jeg skjønner at det er en fleip. Alle som har sett posten skjønner at det er et forsøk på humor.
Det er neppe er noen som sitter og tvinner snurrebarten sin i pur ondskap hos PlayStation Norge. Det skader ingen direkte at det fleipes. Det er ikke «farlig» i ordets fysiske betydning.
Vi skjønner at ingen dør av litt vitsing. Det går helt fint. Verden går sannsynligvis videre.
Men at noe er en vits betyr ikke at det ikke kan være urteit, kleint eller vondt heller. Eller at det ikke bygger opp under fordommer vi ikke har noen bruk for. Eller at det kan virke støtende for noen.
Krenk i vei
Vi bor i et fritt land - det skal vi ikke kimse av.
Klart PlayStation Norge skal få lov til å kjøre slik proklamering om de vil. Om noen blir støtt er det helt greit å bare ta rennafart og gi blanke faen i det. At noen blir støtt betyr i det store og hele ingenting. Man må ikke ta hensyn.
En fremstår kanskje ikke som så sympatisk om man bare gir blaffen, men det blir feil å gå helt amok mot noe man blir støtt av, også.
Folk og selskaper har rett til å si støtende ting (så lenge det ikke er hat-retorikk), og på samme måte er det folks rett å bli støtt – og å ikke vil ha noe med de som sier støtende ting å gjøre.
Å la være å støtte PlayStation Norge når de velger å vise produktene sine på denne måten, er også folks rett – uten at de skal trenge å få motangrep mot seg av de som ikke skjønner hva problemet er.
Det er like fullt helt greit om noen synes spøkinga er innafor, og at de «skjønner humoren» – eller ikke synes den er støtende på noen som helst måte.
Alle disse tingene er legitime ting å synes – samme hvor uenig du er i synspunktene – men du får sannelig meg ikke lov til å velge hvilke av de som er riktig eller ikke riktig for en person å synes. Her er det alle eller ingen.
Og «ingen» funker ikke i et fritt land.
Når du prøver å undertrykke (eller gjør narr av) konseptet «å si ifra» eller å ytre sin mening, så har du bomma stygt. «Jeg synes ikke Facebook-posten var støtende» er helt okay, det. «Folk som synes dette er støtende, er teite/idioter/butthurt/osv.» er ikke okay.
Folk.
Det mest interessante med PlayStation Norges Facebook-post har blitt å spørre seg selv om hvorfor folk bruker tid på å skulle synes det er latterlig at folk bruker tid på å synes ting.
- Det er nok av andre problemer å bry seg om i 2017. Så vi trenger ikke å bli provosert, skriver Patrik, og insinuerer at andre folks tidsbruk er noe han skal rangere viktigheten av.
- Det er en meme. Ikke legg så dype tanker i det, prøver Fredrik å forklare.
- Den dagen folk klarer å se humoren i ting og ikke klage på alt, det blir en bra dag, skriver David André, og greier å se humoren i det (ok!), men synes ikke folk skal klage (ikke ok!).
Marius og Christer drar fram ordet «Triggered», mitt yndlingsord i slike sammenhenger. Ordet gir meg assosiasjoner til at noen har sittet hjemme og hamret på tastaturet i et overdrevent dirrende sinne.
- Hvorfor ta sånn på vei for en vits?, spør Njord, og glemmer at det egentlig ikke er noen som har tatt så veldig på vei.
- Slutt å vær så butthurt, sier Lasse. Han bestemmer, mens Christian sier folk er «overfølsomme tufser», fordi «alle mister hodet».
«Krenkefest», sier Vegard, et ord som er ganske gøy, og som jeg stjeler til tittelen her.
Men festen virker nesten å være uten invitasjon til de som blir anklaget for å være krenket. Hvor er alle disse som er triggered? Noen ble kanskje triggered, hva vet jeg, men kommentarene jeg ser har vel heller i stor grad vært mer av den øyerullende sorten.
Hvor snedig er det ikke å bruke tid og krefter på å påpeke at andre bruker tid og krefter?
Det er dypt fascinerende! Krenkefesten startes ironisk nok i stor grad av de som mener det er en krenkefest, og ikke av de som bare sier det de mener, og så biter sannelig folk på og begynner å krangle med disse igjen - og dermed føles den evinnelige runddansen langt dummere og mer skadelig enn originalinnlegget til PlayStation Norge.
Sånn sett blir vel også dette innlegget mitt en selvmotsigelse av de sjeldne, på grensa til meta, hvor jeg bruker tid og krefter på å synse om folk som bruker tid og krefter på å synse om folk som bruker tid og krefter på å synse.
Men jeg får nesten tåle det om noen vil påpeke det i kommentarfeltet denne gangen, forhåpentligvis uten å bli triggered.