«Twilight» er svært. Megadigert.
Men akkurat som det ikke finnes rettferdighet i verden (beviset? «Twilight» er, som sagt, svært), finnes det heller ikke noe «Twilight»-spill.
«Hæ?» sier du kanskje. «Det finnes jo alt fra t-skjorter til bøker (samt bøker om bøkene), alt fra Edward og Bella-dukker til vin, alt fra notisblokker til forlovelsesringer.
F.O.R.L.O.V.E.L.S.E.S.R.I.N.G.E.R!!! Men det finnes ikke et dataspill? Er du sikker på at du ikke har drukket for mye «Twilight»-vin?»
Jepp. I skrivende stund klør spillnerder verden over seg i hodet og snøfter «Hva er greia?» som om de skulle vært OsloGirls.
Ikke nødvendigvis fordi de har så lyst til å faktisk spille et «Twilight»-spill, men fordi det er så forbi enhver fatteevne at ingen ennå har utnyttet denne åpenbare muligheten til å bygge sin egen seddelpresse.
Industrianalytiker Nick Gibson uttalte i fjor at et «Twilight»-spill kjapt kunne betydd sjusifrede beløp i inntekter, spesielt om det også inneholdt nettverksfunksjoner. Verdt utdannelsen sin i gull, den fyren.
Samtidig skrev G4-skribent Kevin Kelly følgende gullkorn:
«I et alternativt univers akkurat nå har Zynga oppfunnet «Twilightville», og det er det mest populære spillet på Facebook noensinne.» Og videre: «Dere missa båten. Båten laget av diamanter og platina.»
Uansett hvor forferdelige lisensspill blir, selger de som hakka møkk. Den eneste forklaringen på at det fortsatt ikke eksisterer et «Twilight»-spill må være at Stephanie Meyer og de øvrige demonene bak «Twilight» er for distrahert av å rake sedler i pengehagen sin til å merke alle millionene de taper på å ikke hore ut glitrevampyrene sine til et spillselskap.
Alt annet er ulogisk.
Greit nok, et spill var en stund under utvikling av BrainJunk Studios (hvem?), men ble oppgitt av uvisse årsaker. Det finnes også et tamt quiz-spill til Wii som sikkert forer den mest blodtørste fansen, samt et noe parodisk YouTube-spill med 8-bitsgrafikk (dessverre fjernet pga. copyright).
«Hva er greiiiia?»
Enkelte påstår årsaken er at det ikke skjer nok i bøkene og filmene til at det ville la seg oversette til et spill.
Andre bærer i seg et naivt håp om at det er fordi (prøv å ikke le høyt nå) spillselskapene har for mye integritet. Og så er det de som begir seg inn på den morbide øvelsen det er å faktisk tenke ut hvordan man kunne løst et slikt spill.
Det er litt som når History Channel kjører et «What if Hitler had won the war?»-program - fascinerende og forferdelig på en gang. For eksempel foreslår GameRant-skribent Jason Weissman både RPG-sjangeren og et «Heavy Rain»-aktig spill som mulige løsninger, men han og alle andre ser ut til å glemme den mest åpenbare nisjen av alle, den som ville gått rett til kjernen av «Twilight»-hysteriet:
Et dating-spill.
For dem som ikke kjenner sjangeren handler spill som «Love Plus» på Nintendo DS og lignende ganske enkelt om å kommunisere med, forelske seg i og være sammen med en virtuell kjæreste.
Fordi DS er bærbar, kan du ta henne med overalt, som om hun skulle være en mer tiltalende utgave av «Tamagotchi».
Latterlig? I Japan brer fenomenet stadig om seg. Det finnes faktisk spillere som er så opphengt i «Love Plus» og lignende kjærlighetssimulatorer at de betaler for et dobbeltrom for seg og den digitale kjæresten sin når de tar inn på hotell.
De insisterer på å betale for en person som ikke eksisterer. Hvor grensene ville gått om man importerte spillsjangeren til vesten og kombinerte den med «Twilight»-karakterene, kan man bare gjette seg til.
Sikkert er det uansett at en iPhone-app som lar spillere være Bella og date enten vampyren Edward eller varulven Jacob ville rast til toppen av App Store-listene, ødelagt utallige parforhold og gjort utviklerne bak rikere enn Gud og Trump kombinert.
Man kunne til og med koblet spillet opp mot en database som holdt rede på hvem flest spillere valgte å date. Slik kunne man blåst nytt liv i Team Edward/Team Jacob-feiden, og solgt ennå flere Team Edward/Team Jacob-t-skjorter og det som verre er.
Dette:
blandet med dette:
solgt til disse:
ville betydd en kembomengde av dette:
Ville det resulterende spillet vært gresselig? Javisst! Ville det fått folk til å ønske at de kunne rive små biter av sitt eget ansikt og kaste det på tilfeldige forbipasserende? Antagelig!
Men, penger! Og hva skal pengene brukes på? Flere industrianalytikere!
«Twilight: Breaking Dawn Part 1» har kinopremiere i dag. (Foto: Summit Entertainment/Nordisk Film Distribusjon AS).
