(PressFire.no): «Hotline Miami 2: Wrong Number» briljerer på veldig mange plan.
Jeg kan ikke egentlig forklare hvorfor det er en så effektfull form for underholdning. Men det er det.
Kanskje fordi det står uovertruffent på måten det drar deg inn i øyeblikket. Eller det krystalliserte, supervanskelige spillet. Eller de soleklare innsatsene idet du griper balltreet og knuser døra inn i et varelager full av mafiamenn.
Dundrende sensuell
Det du får her er med andre ord mer av det samme som tidligere. En feberdrøm av flimrende, neonbekledde lysstoffrør, hvor øyeblikkene eksisterer som døgnfluer – den ene opplevelsen totalt overskrevet av det neste.
Det er sjeldent jeg anbefaler hodetelefoner til spill. Men når musikken er såpass dundrende sensuell og effektiv til å blottlegge sanseregisteret ditt som dette, blir det nesten et krav om du ønsker å fortape deg i blodbadet.
Når du er ferdig har blodet ditt nådd kokepunktet. Fingrene dine rykker. Du husker ikke helt hva som har skjedd, men du er ganske sikker på at det involverte kraniet til én kar og innvollene til en annen.
Hele forløpet er identisk til balletten i «Dark Souls»-spillene, bare kondensert ned til mikronivå. En forsiktig regissert massakre av oppbygging og forløsning – ikke nødvendigvis i noen spesiell rekkefølge.
Flyvende kniv, knekt ryggrad
Du har uansett ikke tid til å verdsette øyeblikkene her. Du skal bare bøye deg for prosessen.
En repeterende voldsballade hvor nanosekundene avgjør og du ikke har råd til å fiksere på noe annet enn målet foran deg idet du sender kniven flyvende over rommet.
Du planlegger kun i fart. En serie med prøving og feiling som hadde knekt ryggraden til en hvilken som helst annen spillopplevelse.
Forskjellen med «Hotline 2» er at utviklerne overlesser prosessen med kontekst. Historie, der det ikke nødvendigvis trengtes en. Men det er egentlig bare problematisk om kontekst betydde noe for deg i utgangspunktet. For de som bare ønsker å la seg alkoholisere og redusere i dampen av blodbadet, betyr det svært lite.
Det som er interessant er de spillmekaniske slutningene. Hva spillet gjør av fortellertekniske grep som får utspill som bevegelige mekanismer. Ikke hvordan virkeligheten skildres, eller hvorvidt handlingen finner plass foran eller bak kameraet.
Blodig økosystem
Leter du etter rettferdiggjørelse av balltreet du står med i hånda har du ringt feil nummer. Den eneste konklusjonen her er at du er et forferdelig menneske som er villig til å bruke dødtiden på hva som helst, uavhengig av hvor groteske handlingene er.
Du kan ikke gjemme deg bak de brutale maskene fra det første spillet heller. I stedet trer du inn i spesifikke roller. Sosiopater som lot seg påvirke litt for godt av hendelsene i det første spillet, og som nå valser rundt i ørska med knokjern og motorsag i navn av rettferdighet, kjedsomhet, hevn – alt og ingenting.
Alle har hver sin personlighet og spisskompetanse som bidrar til det blodige økosystemet.
Nye regler
Endringen er dramatisk for evnen din til å tilpasse rundene, om du har blitt vandt med å skreddersy figurene dine før du sparker ned døra og går til arbeid.
Men bare til du husker at «Hotline Miami» egentlig handlet like mye om begrensningene du tvang under deg, som hva du tjente på å tilspisse spillene dine i en eller annen retning.
Og der hvor det første spillet introduserte ideen ved å tegne opp konturene av en komfortsone, river det andre spillet ned veggene og tvinger deg til å kaste fra deg skytevåpenet og plukke opp knokjernet – eller motsatt, som ofte er tilfellet her.
Om du var flink til å spille «Hotline Miami», stiller du med andre ord med blanke ark nå – som alle andre.
Det føles kanskje noe mer begrenset enn tidligere. Men du kommer til å bli overrasket over hvor lite kjernen av opplevelsen har latt seg påvirke av den grunn. Det kan kanskje se identisk ut på papiret.
Men «Wrong Number» handler helt og holdent om å utforske rammene, framfor å repetere.
NB! «Hotline Miami 2: Wrong Number» er nå lansert til Windows-pc (testet), Mac, Linux, PlayStation 3, PlayStation 4 og PlayStation Vita. (Bildene du ser i anmeldelsen har vi selv tatt fra spillet).
