(PressFire.no): Alle som har spilt «Rayman Legends» vet at man bør spisse ørene litt ekstra når Ubisoft skyter fra hofta og tester nye konsept.
Der var det minispillet «Kung Foot» som i utgangspunktet ble kastet sammen til en internfest, men som viste seg så innmari underholdende at det karret til seg en sentral plass i det ferdige spillet.
På samme måte startet «Grow Home» som et lekeprosjekt for noen få av Ubisoft Reflections ansatte, og en teknisk demonstrasjon av potensialet som ligger i dynamiske animasjonssystem.
At det ferdige resultatet ble vurdert interessant nok for en fullblods utgivelse er det grunn til å være glad for.
BUD og bønnestengelen
«Grow Home» er nemlig en enkel utforsking av et sett grunnmekanikker som engasjerer tidlig med sin enkle men superskarpe estetikk, sjarmerende hovedperson og en verden som nærmest skriker etter å bli utforsket.
Som B.U.D. en Botanical Utility Droid på en fremmed planet er målet ditt å få planetens sentrale plantevekst til å vokse nok til at den kan avgi oksygenfrø som du igjen kan teleportere tilbake til hjemplaneten din.
At en fullvoksen plante strekker seg presist to kilometer over planetens overflate gjør ikke ferden noe mindre interessant.
Får å få i stand vekst må du styre plantens greiner til å gro sammen med flerfoldige flyvende energikrystaller. Etter hvert som planten vokser danner det seg stadig mer komplekse strukturer, blader du kan sprette på og nye kvister du må gro ut.
Planten blir slik en spillverden du selv er med å utvikle.
Etter noen mislykkede forsøk på fortløpende terraforming begynner spillets verden i stadig større grad å minne om abstrakt nittitalls digitalkunst.
På veien opp i skyene møter man svevende kontinent, skjulte huler, et variert dyreliv og krystaller som forbedrer BUDs egenskaper.
Supersjarmerende klatreklomse
Animasjonssystemene bidrar også i stor grad til spillets sjarme, da BUD har blitt en spastisk og uttrykksfull liten sak – fullstendig i gravitasjonens vold. Det er konstant fascinerende å se hvordan han tilpasser seg terreng og moment, av og til snubler litt og slår noen kollbøtter – alt uten hjelp av forhåndssnekrede animasjoner.
At styringssystemet er renskåret og enkelt holder heldigvis opplevelsen på den riktige siden av det frustrerende og ukontrollerbare.
Her har man en skulderknapp for hver av BUDs armer, og når man blåholder en svett kontroller (og man bør virkelig benytte seg av en kontroller) mens BUD henger drøye tusen meter over bakken føles den intuitive koblingen til dramaet som utspiller seg på skjermen krystallklar.
Systemet er imidlertid ikke helt perfekt og enkelte bevegelser virker i overkant tilfeldige og uforutsigbare og kan av og til skjære gjennom omgivelsene. At kameraet kan bli like spastisk som hovedpersonen selv forsurer også noen av spillets få tilfeller av innendørs utforsking.
Meditativ klatretur
Der spillets eskalerende fallhøyde byr på en grunnleggende intensitet med markerte konsekvenser, dempes dette noe med verktøyene BUD kan utstyres med, som en gigantisk fallskjerm-aktig tusenfryd og et blad som kan brukes som hangglider.
Slik har man ofte muligheter til å redde seg i land igjen om man først skulle falle.
Dette kan imidlertid ikke berge deg i enhver situasjon, og man kan like gjerne forberede seg på å klatre noen seksjoner om igjen, spesielt med tanke på BUDs noe uforutsigbare bevegelsesrepertoar.
Spillets usedvanlige behagelige grunnstemning og dempede ambient-lydspor gjør heldigvis også mye for å avhjelpe potensiell frustrasjon og «Grow Home» forblir en behagelig og meditativ opplevelse.
Når man henger på undersiden av en bønnestengel en kilometer over bakken, mens sola står opp over et landskap man selv har vært med å skape skal man være hardhjerta for ikke å dra opp smilet.
«Grow Home» er en kort og fokusert opplevelse uten særlig gjenspillingspotensial, men også billigere enn en gjennomsnittsburger.
Med sin behagelige grunnstemning, tilfredsstillende klatremekanikk og sjarmerende hovedperson er «Grow Home» hevet langt over status som teknisk demonstrasjon og kan forhåpentligvis også nok en gang vise mastodonten Ubisoft hvordan enkle og fokuserte utgivelser ofte kan være det beste.
NB! Spillet er foreløpig kun utgitt til Windows-pc.
