(PressFire.no): Utvikler Sports Interactive sitter på en gullgruve. En gullgruve som fyller 20 år denne høsten.
Tidligere sto det «Championship Manager» over gruveinngangen, men pengemaskinen ble døpt om til «Football Manager» etter at navnerettighetene forsvant for noen år tilbake.
Dette er spillet fotballnerdene gleder seg til hvert bidige år. Mange kjøper nye pc-er bare for å kunne nyte «Football Manager». Vi snakker nemlig om et fenomen mer enn et spill, en lidenskap veldig mange fotballfans har et forhold til.
For enkelte vipper det imidlertid litt over.
I konstant fotballrus
Det er ikke tilfeldig at 35 skilsmisser i Storbritannia tilskrives spillet etter at første utgave kom ut for to tiår siden. Når du tar over favorittlaget, og kan styre alt i og rundt klubben, er det bekymrende vanskelig å fungere sosialt.
Det blir spesielt merkbart om du gjør det bra.
Når resultatene sitter, når du lykkes på overgangsmarkedet og med talentutviklingen, da er du i en konstant rus. Det eneste som får deg «ned» er å skru av datamaskinen – men da kommer jo bare abstinensene flommende på.
En levende fantasi
«Football Manager» er altså livsfarlig, herlig livsfarlig. Omgivelsene forsvinner, og med ett ser du det for deg: Du er kledd i Armani-dress, står på sidelinja og fekter – det er bare minutter igjen av seriefinalen, og ett mål på slutten vil avgjøre ligaen.
Så kommer det, to minutter på overtid scorer laget ditt! Du er en toppmanager, en tittelgrossist!
Vent, dommer annullerer. Fløyta går for full tid. 1-1, og rivalen tar pokalen. Slike stunder er mørke. Veldig mørke.
Men som i fotballen ellers er nedturer en del av pakka. En del som gjør oppturene desto deiligere. Spillet er en berg-og-dalbane av følelser. Alt kan skje og håpet er aldri ute, det er kanskje derfor man rett og slett ikke kan rive seg vekk fra spillet.
«Football Manager 2013» lever helt opp til forgjengerne i så måte. Som regel er det oppdaterte databaser og et mylder av mindre justeringer som kjennetegner en ny utgave av spillet.
Slik er det også i år. Ja, det er mye nytt, men grunnmuren er den samme.
Vis fram drømmelaget ditt
Da snakker jeg om hovedspillet, for de største nyhetene denne gangen er nemlig avleggere. Den ene er såkalte utfordringer. Disse har vi sett i spill som «FIFA» og «NHL» tidligere, der du får servert et scenario du må løse.
Et eksempel er at du må ta over et lag som ikke har vunnet et godt stykke ut i sesongen, og gå resten av den samme sesongen uten å tape. En ganske god idé, men fortsatt tidkrevende.
Dessuten synes jeg de mange daglige utfordringene i hovedspillet egentlig holder, og jeg liker å tenke langsiktig. Dermed er ikke denne modusen helt min stil.
En annen nyhet, som er mye kjappere og mer umiddelbar, er turneringer over nett. Her kan du ta med laget ditt i en cup med opptil 32 lag, en liga med seks lag eller en tolagsliga med fem møter. Det er morsomt å kunne vise frem spillerne du har rasket sammen og taktikken du har finjustert og pusset på, spesielt om du får med et knippe kompiser på moroa.
Da legges all skrytingen på hylla, og man får faktisk målt krefter mot hverandre uten å måtte sette av timer og døgn.
Tilbake til fremtiden
Det er også verdt å nevne at Sports Interactive har fått med noe som heter Football Manager Classic i år. Hva er det? Vel, det er i all hovedsak det samme som hovedspillet, bare noen hakk mindre avansert og tidkrevende. Det er slik spillet fremsto for 5-10 år siden.
Utvikleren gjør dette for å favne bredere, og kanskje ta med seg de som kun har fått oppleve en mindre avansert spillopplevelse på håndholdte enheter.
Det er godt mulig nedskaleringen vil treffe blink hos enkelte, men personlig vil jeg ha full pakke – med hver bidige, lille detalj på plass.
Rosinen i pølsa er tross alt hovedspillet, det er det pumpende hjertet som heter «Football Manager 2013».
Oppgradert kampmotor
Ved første øyekast er det den visuelle biten som stikker seg frem. Spillet har rett og slett fått en skikkelig grafisk overhaling. Det tar litt tid å bli vant med nye menyer og snarveier, men etter hvert fremstår spillet som både intuitivt og strømlinjeformet.
Færre klikk og mindre poengløs navigering betyr at man rekker flere kamper i løpet av en kveld. Det er jo selvsagt udelt positivt.
Kampmotoren er også kraftig oppdatert, og i starten er virker det som om 3D-motoren har fått et markant løft. Tilfeldighetene er større og spillerne virker smartere, det hele minner mer om ekte fotball enn noensinne. Men, etter en stund dukker feilene opp, en etter en.
Det meste kritiske er det defensive arbeidet til den kunstige intelligensen. 75 prosent av målene kan karakteriseres som keepertabber, og det er latterlig å se hvor passive forsvarsspillerne er der de nærmest svever over gressmatta som hodeløse høns.
For de av dere som liker å se hele eller deler av kampene vil dette selvsagt være et irritasjonsmoment.
For meg er imidlertid ikke kampmotoren veldig viktig. Reprisene av målene holder egentlig. Slik sett er jeg av den gamle skolen. Jeg forstår jo at målene som kommer er bestemt på forhånd, og 3D-motoren er der for å gi både synlig og skjult statistikk et legeme. Derfor trekker ikke feilene her så veldig mye ned for min del.
Tips og triks
Underveis i kampene liker jeg for øvrig den konstante informasjonsflyten fra assistenttreneren. Han kommer med tips om alt fra skader til mindre taktiske grep du kan ta for å endre kampbildet. En assistenttrener er jo til for å gjøre nettopp det, assistere, altså.
En slik symbiose bidrar også at du kan løse flere floker underveis i kampene, ikke bare mellom slagene.
Interaksjon med fiktive massemedier har hatt uendelig forbedringspotensial siden det ble en del av spillserien. Slik er det egentlig fortsatt. Pressekonferanser og mediedekning føles fortsatt litt påklistret. Det er synd, for det er jo en uhyre viktig del av sporten. Se for eksempel på «Deadline Day» i virkeligheten, kvelden når overgangsvinduet lukkes.
Denne kvelden er jo nesten like spennende som en cupfinale, og Sports Interactive har tatt grep slik at du kan delta mer aktivt på mediesiden rundt akkurat dette fenomenet i «Football Manager 2013». Likevel, det er ikke nok.
Sammen med kampmotoren, er mediene noe utvikleren må ha enda større fokus på i kommende utgaver – hvis ikke kan det like gjerne tones ned.
Så autentisk at det nesten er skummelt
Selv om «Football Manager 2013» ikke er feilfritt, og selv om det er flere ting som kunne vært smartere og bedre løst, så er dette fortsatt en av de sterkeste utgavene etter navneskiftet fra «Championship Manager».
Detaljrikdommen er nærmest bunnløs. Her kan du være den første til å finne morgendagens stjerner, takket være speiding fra over tusen friville verden over. Databasen er så autentisk og gjennomført at det nesten er skummelt!
Det er imidlertid når alt bare klikker at «Football Manager 2013» blir umulig å legge fra seg. Kampplanen fungerer, du får spillerne du ønsker deg og du innfrir forventningene styret og fansen har til deg.
Du får nærmest en følelse av å være allmektig, en norsk José Mourinho.
Da blir det vanskelig, om ikke umulig, å legge spillet fra seg. Timene flyr, skjegget vokser og kroppshygienen glimrer med sitt fravær. Kjerringa blir sur og bikkja rastløs. Nei, jeg har ikke sammenbrudd, jeg er en vaskekte manager!
Sosial kan jeg heller være når jeg blir gammel og jeg har lagt mine virtuelle Armani-dresser på hylla. Hvis det ikke kommer et spill om å være fotballekspert på TV når jeg blir enda gråere i håret, da. Kanskje det hadde vært noe?
NB! «Football Manager 2013» lanseres 2. november.
