(PressFire.no): «Don’t Starve» handler i utgangspunktet om overlevelse. Det ligger i tittelen.
Navnet er likevel langt unna å dekke hva spillet handler om hvis du begynner å rote litt under panseret. I stedet funker det som en fantastisk innledning til et spill som, foruten tittelen, aldri gir deg noen hint til hva det er du egentlig burde drive med på lang sikt.
Annet enn å holde deg i live.
Bør nytes over tid
Du våkner opp i et ukjent landskap, uten stort mer enn klær på kroppen, der du må kjempe mot elementene for å sikre deg ly og mat før mørket setter inn og en ny dag blomstrer.
En av de viktigste egenskapene du kan ha rett ut av døra her, er stålkontroll på din egen prioriteringsevne og tilbakeholdenhet.
Begynner du å bla i boka med oppskrifter over ting du kan ta deg til og snekre sammen, kommer du til å bli overveldet med en gang.
I stedet er dette et spill du skal nyte over tid. Som forsiktig indoktrinerer deg med regler og rammer, ogaldri setter et ordentlig punktum før rigor mortis har slått inn og du ligger stiv og kald i en avsidesliggende sump.
Selv uten den bugnende almanakken din flyter «Don’t Starve» over av esoteriske severdigheter, ressurser og duppedingser som bare venter på å bli gransket.
Er ikke dingsen du plukker opp selvforklarende ved første øyekast, som en gulrot eller vedkubbe, skal det ofte mye forskning til før bruksområdet avslører seg. Og selv da vet du aldri om du egentlig har noe bruk for det eller ikke.
Lær av dine feil
Det er et ordtak som heter «Jo mer du lærer, jo mindre vet du», som etter en kort økt i villmarken til Klei ikke kunne resonnert bedre.
Du blir kanskje overrasket over hvor mye du lærer om grunnleggende ting som å tenne bål, grille bær og holde deg i live.
Men med en gang du graver litt mer og begynner å fylle lommene dine, skjønner du at det ligger uendelig mye mer her enn bare det å ikke sulte.
Det er nettopp dette som er sjarmen med «Don’t Starve» – et spill du kan drukne helt i og kaste bort faktiske dager på å innarbeide praksiser og rutiner, forskanse deg og bare mekke ting ut fra alt råmaterialet naturen og dyrelivet serverer deg.
Det er et spill som vegrer seg sånn for å forklare seg selv, at du egentlig ikke har noe valg – du må bare la miljøet synke inn over tid, ettersom du lærer av dine feil og faller død om i mørket, eller sulter fordi du overså helt hvor fort matrasjonene dine råtnet.
Mørket = et endelig punktum
Mørket er den egentlige skurken i «Don’t Starve» – en brutal skikkelse som bretter seg over deg idet dagen skifter ham og du egentlig burde sittet ved bålet ditt, spedd på med vedkubber og fikset noen fakler.
Det hjelper ikke hvor mye du graver deg ned heller, eller hvor godt du forskanser deg bak høyvegger.
Står du uten en lyskilde når uret tipper det magiske tidspunktet, er du ferdig. Punktum.
Idéen bak mørket er koblet opp mot én av de to minkende resursene du må holde øye med – sult og tilregnelighet. Å holde tilregneligheten i sjakk er en av de mest kryptiske disiplinene i spillet, fordi i motsetning til sult er det ikke en del av mennesket som har en åpenbar motgift.
Særlig ikke i et landskap hvor tilsynelatende alt du tar til deg har en belastende effekt på psyken din. Sulten? Sett opp en felle og spis hva enn som måtte ramle inn i den. Begynner virkeligheten å forvrenge seg? Lykke til, kompis.
… så kommer isolasjonen
Det er selvsagt løsninger på problemet som med alt annet i spillet, men dette er kanskje den eneste av de virkelig viktige grunnpilarene som med fordel kunne ha blitt massert litt grundigere av utviklerne før slipp.
Du blir nærmest tvunget ut på internett for å finne svar på hvorfor du i alle dager ikke klarer å beskytte deg selv mot ensomheten og alt det som påvirket hodet ditt – noe du absolutt ikke bør gjøre, siden isolasjon og fremmedgjøring er to av de viktigste trykkpunktene utviklerne prøver å berøre og vedlikeholde.
Atmosfæren føles desto mer utilgivelig i måten økologien puster liv i omverdenen på, og sørger for at naturen vokser tilbake, dag blir til natt, været skifter og døgnrytmen skifter syklus. Dette er en verden i frammarsj, som vokser, uavhengig om du henger med i svingene eller ikke.
Husk å ha pleddene klare til når vintersesongen sniker seg opp bak deg og transformerer omstendighetene helt …
Det er selvsagt langt flere overordnende greier å rette seg etter, så fort du lærer deg litt av hvordan landskapet utvikler seg og avslører hemmeligheter og teknologi. Det er derfor spillet i stor grad handler om å beherske tid, og dra nytte av det sollyset du har til rådighet.
Men alt det der blir opp til deg å finne ut av. Mye av moroa her handler tross alt om å oppleve og å skjønne disse tingene på egen hånd – og se deg selv gå fra kunnskapsløs camper til å bli i ett med elementene.
NB! «Don’t Starve» ble lansert til pc i fjor og PlayStation 4 8. januar. Utviklerne vurderer å lage egne versjoner til PlayStation Vita og iOS.
