Call of Juarez: Gunslinger

Silas Greaves er tøffere enn Billy the Kid og Jesse James.

(PressFire.no): Skal vi tro hodejegeren Silas Greaves, har han vært borti det aller meste.

Wyatt-brødrene, Billy The Kid, Butch Cassidy, Sundance Kid, Jesse James – han har liksom hatt en omgang med de aller fleste legendariske westernikonene.

Du vet historien om hvordan de døde? Vel, glem dem. Det var Silas Greaves som stod bak, sett fra et glohett, rykende revolverløp.

For det meste.

«I might have exaggerated a bit just there»

«Gunslinger» bruker historiemomentet utrolig godt, og det er litt rart å innrømme, i og med at dette ikke er noe mer enn en alminnelig korridorskyter på lik linje med «Hard Reset» eller noe People Can Fly kunne ha produsert.

Likevel klarer vi med Greaves som ledsager å sette hendelsene i bredere perspektiv og få omstendighetene til å føles veldig mye mer storslåtte enn de egentlig er.

Se for deg «Thomas Was Alone», men med en halvsober og selverklært revolverlegende i rollen som forteller, som kun blir mer og mer usammenhengende og sølete i anekdotene sine ettersom ølglassene tømmes.

«Nei, nei, det var ikke helt sånn det skjedde», forteller Silas, etter å ha beskrevet og dermed sendt deg gjennom en heseblesende skytesekvens mot femti indianere. «I stedet var det fem av dem – og de var ikke indianere, bare banditter».

«It was cold as a witch’s tit in a brass bra that night»

Det morsomme er at «Gunslinger» aldri nøler med å sende deg gjennom disse lurescenariene, hvor forutsetningene skifter ettersom fortelleren fyller inn detaljer på stående fot.

Noen ganger starter du mot slutten av et eventyr, bare for å bli kastet tilbake til starten. Andre ganger må du spille gjennom det samme område du nettopp spilte, men under andre omstendigheter.

På et tidspunkt blir du faktisk sendt tilbake til et tidligere kapittel, bare fordi Silas glemte å oppsummere hvordan det egentlig endte.

Det er utrolig morsomt å se folk som leker litt med formatet og samtidig klarer å skape noe som tilfører såpass mye farge og mening til et spill som aldri har noe forestilling om å være annet enn spaghettiaction. Men det er liksom der spillet briljerer også – som et supersolid, smart og rendyrket skytegalleri.

Det er ikke akkurat pappblinker som spretter opp bak hushjørnene, men det kunne like gjerne vært det på måten cowboyene forsvinner bak poengtelleren, som jobber overtid med å gi deg tilfredsstillende tilbakemeldinger ettersom fulltrefferne lenkes sammen.

I «Gunslinger» er det nemlig poengsummene som betyr noe.

Klarer du ikke å holde lenken med banditter og indianere gående, må du fylle tidsrommet til nestemann dukker opp på skjermen ved å skyte tomflasker, gresskar eller krutt-tønner – alt for å holde poengtelleren sysselsatt.

«Where are ya’, marshall?»

Ikke overraskende fôrer alt sammen inn i et belønnende system som spytter ut nye evner verdig en sagnomsust westernlegende. I alle fall som Silas beskriver seg selv, der han sparker ned dører, sprenger dynamittkuber i luften med revolveren sin og plaffer ned titalls banditter i sakte film med én avsagd hagle i hver hånd.

Mot slutten trenger du ikke en gang vente på at sylinderen på revolveren din stopper å spinne før du dytter inn nye kuler, noe som føles svært riktig i et spill hvor du bruker minst like lang tid på å lade om våpnene dine som du gjør å skyte med dem. 

Du vet uansett at idealet har satt seg i hjernebarken din når du føler deg teit og skamfull framfor frustrert når du ikke klarer å matche de ekstravagante skildringene til fortelleren.

Det er masse andre kule systemer i spill her også. Ikke noe du ikke har sett før, men aldri noe du har sett implementert med såpass god forståelse, heller.

Techland vet nøyaktig hva de skal kutte ned på at overflødig spekk og hva de skal vektlegge av sjangertrekk og belønninger for hele tiden å gi deg insentiver til å holde løpene hete.

Det hadde vært utrolig kult å se spillet med en mer dynamisk fortellerstemme, à la «Bastion» eller «The Stanley Parable». Men for hva det er, er det helt upåklagelig og utrolig bra sydd sammen – og ikke minst det nærmeste du kommer en moderne versjon av «Outlaws».

NB! «Call of Juarez: Gunslinger» er lansert til pc (Steam), Xbox 360 (LIVE Marketplace) og PlayStation 3 (PlayStation Store). Spillet koster circka en hundrelapp.

Oppsummering
Positivt
Morsom dialog, smart spilldesign, alt det du forventer av et rendyrket FPS av den gamle sorten, fortsatt de beste revolverduellene i spillbransjen.
Negativt
Hva med litt med litt mer konsekvent kvalitet på slippene framover, Techland?
Del gjerne:
Hei! Vi trenger din hjelp - om du liker å lese spillstoffet vårt her, vurder gjerne å hjelpe oss direkte på Patreon, så kan vi fortsette med det. Takk <3