(PressFire.no): «Botanicula» er et av de spillene som er vanskelig å selge til noen på stående fot. Såpass mye av hva spillet prøver på handler nemlig om ren atmosfære og tone, noe som ikke egentlig tekst eller skjermbilder klarer å gjengi spesielt bra.
Se på det som et nytt «Machinarium», med litt friere sjangertøyler.
Du kan gjerne kalle det for et pek-og-klikk-eventyrspill. Det er i alle fall det utviklerne selv har kategorisert det som. For meg blir dette likevel noe litt annet; mer en slags interaktiv barnebok, full av kreative sprell og morsom, uskyldig humor.
En ganske god beskrivelse på Amanita Design sin tilnærming til spill generelt sett, synes jeg.
Bekymringsløst
I «Botanicula» er hvert eneste skjermbilde du besøker viktig. Ikke nødvendigvis fordi de gir deg noe særlig betydningsfullt å gjøre annet enn å observere. Veldig mange av områdene har faktisk ingen reell relevans til noe som helst.
I stedet handler det om å skape et inntrykk av den snodige og fargerike økosystemet i spillet, og befolkningen av det besjelte plante- og dyrelivet som myldrer. Og på det punktet kan jeg ikke tenke meg et spill som har gitt meg et større ønske om å se mer, enn det «Botanicula» gjør.
Jeg vet ikke hva det er som treffer så godt. Det har noe med hvordan designet bryter litt ut av tradisjonelle pek-og-klikk-spill. I spill som «Monkey Island» må du alltid ha det du har sett og gjort i bakhodet. En gåte blir fort et springbrett til noe langt større, og det ligger alltid en logikk bak puslebitene du drar med deg gjennom eventyret.
Her trenger du liksom ingen kjennskap til noe av det som ligger bak eller foran deg. Oppgavene du må løse ligger alltid rett foran øynene dine til enhver tid, og krever ikke noe egentlig forståelse for noe form for rød tråd eller dominoeffekten av obskur logikk.
Jeg tror det er akkurat det som gjør «Botanicula» til en såpass bekymringsløs og befriende opplevelse, og hvorfor denne barnebok-metaforen funker.
Alle disse «sidene» og «kapitlene» du reiser gjennom står helt isolerte fra hverandre. Og siden du vet at spillet kun dreier seg om å eksperimentere med musepekeren, forvandler «Botanicula» seg fra et spill om å løse gåter, til en lek hvor du utforsker biologien og livet rundt deg.
Vakkert, søtt og snodig
Miljøet blomstrer og kvikner liksom til hvor enn du leter, og gir deg virkelig inntrykk av en kreativ, befolket omverden. Det er noe svært menneskelig ved det.
Samtidig så er ikke denne personifiseringen veldig overraskende fra Amanita sin side.
Hvis det er noen får deg til å skape empati med løvblader og kvister eller skrapmetall og blikkbokser, så er det dem.
Det er liksom noe magisk med hele settingen, og hvordan de knytter alt sammen med en fantastisk sans for humor. «Botanicula» er, tro det eller ei, et av de morsomste spillene jeg har vært borti på veldig lenge. Det har ikke forståelig dialog engang – alt formidles gjennom et herlig kråkespråk, med vokale lydeffekter rett fra det barnslige sinnet til utviklerne.
Stjernene i showet er den elskverdige og heltemodige gruppen med skapninger som prøver å redde treet sitt fra invaderende parasitter.
Jeg kaller dem for Kvisten, Soppen, Løvet, Frøet og Valmuen. Det er ikke egentlig det de heter, men de er av typen som skriker etter individuelle personligheter og kallenavn, selv om du beordrer dem rundt som en gruppe.
Denne formen for lekne, sprøstekte karakterskildringer strekker seg faktisk gjennom hele spillet. Jeg anbefaler at du leter dem alle opp hvis du først er i gang. Det er et fantastisk eksempel på hvordan man kan formidle humor, ideer og figurer som kan verdsettes av absolutt alle – så lenge du ikke er redd for å dra fram barnet i deg.
Og akkurat det tror jeg er en av de aller viktigste tingene du kan stille med når du starter opp «Botanicula».
Hvis ikke du smelter helt av det sjarmerende inntrykket Amanita prøver å skape her er det noe veldig feil med deg som person. Da er i alle fall diagnosen min klar: Du lider av å være et dårlig, trist og kjipt menneske. Beklager, så sort på hvitt er det bare noen ganger.
NB! «Botanicula» kan kjøpes fra Steam, og koster cirka en femtilapp.
