(PressFire.no): Det er et knapt minutt til kampstart.
Som snikskytter har jeg allerede utstyrt noen utkiksposter med skyteskår, mens ingeniørkompisen min har produsert kanontårn og slengt ut helse og ammunisjon. Vi har gravd en vollgrav rundt basen som fylles med feller, samt reist en gigantisk vegg mens en stor kulldrevet robot har bygd solide sandsekker rundt basen vår.
Vi er klare … tror vi.
Tiden før teppefall
Det er med føttene trygt plantet i arven etter «Minecraft» – og «Ace of Spades», utvikler Jagex tidligere forsøk på denne sjangerblandingen – norske Artplant utvider repertoaret for den tradisjonelle kompetitive førstepersonsskyteren.
Her er det meste mulig å ødelegge, mens alle spillerklassene også har muligheten til å bygge. Det er satt av seks minutter før skytingen, hvor man reiser forsvarsverk og prøver å karre til seg et så godt utgangspunkt som mulig for kampen som kommer.
Dette kan kanskje synes ekstensivt, men tiden før kampstart oppleves ofte som minst like hektisk og viktig som skytingen som følger.
Denne tiden bygger også spenning, og gir muligheten til å bli bedre kjent med lagkamerater mens planer legges og vegger reises.
Fleksibel frammarsj
Vi sprenger tidlig hull i en hastig oppført mur med medbragte dynamittgubber og C4. Som aggressiv snikskytter med mark i baken bygger jeg utålmodig broer nærmere fiendebasen for å beholde overblikket på en defensiv motstander, mens jeg prøver å plukke ned de som våger seg gjennom vår brutale frammarsj og bakover mot vår egen base.
Der man i gjengse skytespill gjerne raskt får oversikt over potensielle ruter og sentrale nøkkelpunkt, gjør byggemekanismene «Block N Load» til en langt mer fleksibel opplevelse – mens kreative løsninger gjerne belønnes.
Kartene føles slik mer som formbare skisser som spillere kan utfolde seg over, framfor rigide strukturer som må læres. Dette gjør også at forsvinnende få slag oppleves som like.
Det er også disse mulighetene som får oss i trøbbel i denne runden. I blodtåka og den forventede seiersrusen er det ingen som tenker på å utstyre basen med radarer. Dette gjør at motstanderne våre ubemerket graver tuneller under oss, og plasserer flere «spawnpoints» bak linjene våre.
Klossete kontrollere
Utover all denne byggingen er «Block N Load» forholdsvis likt sjangerbautaen «Team Fortress 2». Lagene er små, samarbeid er en forutsetning og spillfigurene er fargerikt karikerte og gledelig varierte.
I tillegg til de mer tradisjonelle variantene har vi her blant annet en svak og lynrask ninja som kan klatre vegger og teleportere seg, en merkelig liten lege som kan dekke små områder med giftige skyer, samt en sterk men treig robot som i kløktige hender kan rasere det meste rundt seg.
I starten føles skytingen både seig og lite responsiv for en som hovedsakelig har brynt refleksene sine på «Battlefield» og «Call of Duty».
Etter hvert blir det imidlertid tydelig at feitere helsemålere både åpner for et økt repertoar av mottrekk, samt gir større vindu for den altomfattende byggingen.
Det som derimot aldri helt klikker er i overkant svevende hopp og et kontrollsystem som ellers ikke helt skjønner forskjellen på å heise seg forsiktig opp på en avsats og slenge seg hundre meter over denne og ned i nærmeste lavapøl.
Det hele føles litt klossete i praksis altså – om du tilgir ordspillet.
Kranglete samspill
Spillets status som en utelukkende flerspillerorientert tittel åpner også for noen potensielle problemer i møte med den store fleksibiliteten man nyter.
«Block N Load» framstår innledningsvis som en forholdsvis ensporet og enkel opplevelse, men avslører en langt større dybde etter hvert som man avdekker nye lag og strategier. Dette gjør også læringskurven forholdsvis bratt, mens spillets nådeløse matchmaking-system like gjerne kan finne på å sette deg opp mot et sammensveiset og overveldende lag som noen med likt erfaringsgrunnlag.
Destruksjonspotensialet gjør det også lett for eventuelle bitre individ å fullstendig ødelegge for sine respektive lag – og jeg har sett flere runder gå i vasken grunnet åpenbar selvsabotering.
Nå er ikke dette nødvendigvis unike problemer i en multiplayersetting, men spillets fokus på bygging og komplementerende egenskaper gjør opplevelsen langt mer sårbar for frustrerende lagkamerater enn det er i mer tradisjonelle titler.
En enormt grunnleggende opplæringsdel, samt muligheten til å frese rundt på tomme kart for å lære seg spillets nyanser hjelper imidlertid en del på førstnevnte problem. Spillet nyter også for øyeblikket av en liten men dedikert brukerbase, som glatt hjelper deg gjennom startvansker.
Det er fortsatt ikke til å komme unna at «Block N Load» er klart best i felleskap med kjentfolk.
En fleksibel fargeklatt
Mens vi er opptatt med å panisk drive tilbake nevnte snikangrep, har en ninja fått opp en bro fra sin base til vår som han pælmer bomber fra. En snartenkt soldat tar heldigvis raskt ned denne provisoriske konstruksjonen med et velrettet bazooka-skudd, men uopprettelig skade har allerede inntruffet.
I en verden fylt med gråbrune militærskytere, hovedsakelig preget av minimalt inkrementelle justeringer på formelen, er det virkelig forfriskende når en norsk utvikler både evner å presentere nyvinninger, samt hive inn litt sårt etterlengtet farge i sjangeren.
«Minecraft»-estetikken vil nok ikke blende noen, men gjør at spillmotoren kan håndtere kaoset det legges opp til effektivt, selv på mindre kompetente system. Kommentarene figurene jevnlig slenger ut er kanskje mer fornøyelige enn direkte morsomme, men bidrar også til et karikert tegneserieunivers det føles godt å befinne seg i.
Med tanke på nevnte fleksibilitet og en svært beskjeden prislapp føles dette også som en formidabelt raus pakke, uten at det minsker lysten på flere modi utover spillets enslige baseangrep.
Spesielt tanken på en panisk flaggflukt mens resten av laget baner vei, virker hysterisk forlokkende i dette universet.
I skrivende stund er det allerede lagt til en forholdsvis omfattende rangeringsmodus, flere nye kart og en ny spillfigur, mens det meste tyder på at spillet kommer til å utvikle seg betraktelig videre i tiden som kommer.
Det «Block N Load» imidlertid representerer per i dag er en gledelig variasjon på en formel, en selvsikker satsning fra et norsk studio og et spill jeg ser for meg vil by på gledelige møljeslag i lang tid framover.
Slik bygger «Block N Load» på velkjente byggeklosser, men ender opp som en særegen og positiv opplevelse.
PS: Slaget jeg refererte til over endte til slutt i et forsmedelig tap - vi hadde det fortsatt moro. (Spillet er nå lansert til Windows-pc, via Steam).
