Større spillutgivelser i Norge, som både ønsker statsstøtte og et trygt publikum, tenderer til å satse på merkevarer som «Josefine» og «Blåfjell».
Det et trygt valg i en utrygg bransje i Norge.
I 2011 får spillindustrien i Norge omtrent 10 millioner kroner i statlige midler, gjennom Norsk Filminstitutt (NFI). Som en kulturstøtte snarere enn en næringsstøtte, innførte NFI i 2010 en forskrift om at barnespill skal prioriteres, når potten skal splittes.
Det var allerede eksisterende praksis.
- Det er et hinder for spillindustrien at nesten utelukkende barnespill får støtte, sier Marianne Lerdahl, prosjektleder for det kommende Xbox Arcade-spillet «Shadow Puppeteer» hos Sarepta Studio.
«Shadow Puppeteer» er et barnespill der én spiller kontrollerer en gutt i et 3D-landskap, mens en annen kontrollerer skyggen hans i 2D. Det skal være med og kjempe om de neste NFI-tildelingene.
- Vi kan ikke legge skjul på at NFIs prioritering av barnespill var en grunn til at vi valgte akkurat dette prosjektet, forteller Lerdahl.
I forrige uke skrev vi at resten av Norden har en betydelig plass innen den internasjonale spillindustrien.
Av norske utviklere er det først og fremst Funcom som hevder seg internasjonalt, med såkalte «massively multiplayer online»-spill (MMO) som «Age of Conan» og det kommende «The Secret World».
Tidligere Funcom-utvikler Christer Sveen er nå en del av firkløveret Blink Studios, som kapret 1,5 millioner av NFI-kronene i år, for utviklingen av spillet «SKAR - Hammeren vender tilbake». Det er et rollespill for mobile plattformer, inspirert av nordisk mytologi.
Sveen mener en fint kan appellere både til NFI og et modent, internasjonalt publikum. Han understreker at et eventuelt problem ikke ligger hos filminstituttet.
- Støtten fra NFI kan være forskjellen mellom å være eller ikke være i bransjen, og fokuset på barn trenger ikke være et hinder for å nå ut bredt, mener Sveen.
Med «SKAR» har Blink Studios tatt et bevisst valg om å lage et spill som kan likes av unge, men ikke kun av unge.
- En trenger ikke avkappede hoder eller sex-henvisninger for at voksne skal like et spill. Det er det samme som at Supermann-tegneserier kan leses og likes av både voksne og barn, sier han.
Han mener en vei å gå for å klare seg på egne ben, er å satse på noe eget, heller enn å utvikle spill for allerede etablerte merkevarer som «Kaptein Sabeltann».
- Hvis en jobber på oppdrag, får en kanskje dekket inn kostnader underveis, men ikke den store oppsiden av salget. Og det må en ha for å bygge opp kapitalen til egne prosjekter.
