(PressFire.no): Denne uka rullet Sony ut oppdateringen som åpner for såkalt «share play».
Det er andre funksjoner og nyvinninger i denne 2.0-systemoppdateringen også, men share play er mest spennende – og viser noen av strømmeambisjonene til PlayStation 4.
Denne sosiale spillfunksjonen kan potensielt endre i grunnvollene hvordan bransjen tradisjonelt har operert. Hvis bare Sony får inn mer stabilitet, og serverne sine til å matche ambisjonsnivået, da.
Vi fikk testet share play i to timers tid – før PlayStation Network gikk ned for telling tirsdag kveld.
NB! Se mer fra 2.0-nyhetene og share play i videoen nederst i saken.
Først: det er tre hovedområder som inkluderes av denne typen spilling, gjort mulig av skyteknologien Sony investerte i for to år siden:
* Ta over kontrollen, og spill fra en venns PS4 over nettet.
* Spill sammen med en PS4-venn, selv om du ikke eier den aktuelle tittelen.
* Se en venn spille (på hans/hennes PS4).
Gaikai-oppkjøpet spiller også en sentral rolle i den nye PlayStation Now-strømmetjenesten (lei et spill, ingen nedlasting involvert) USA allerede har fått sette tenna i, og vi i Europa får neste år.
Share play åpnes ved at du først trykker «share»-knappen til venstre på PS4-kontrolleren. Deretter havner du inn i menyen der du fra før kan ta opp video eller knipse blinkskudd som havner i fotomappa.
Ved å opprette en gruppe og invitere inn PS4-venner, kan du deretter kose deg i denne «virtuelle sofaen» – bildet Sony selv bruker for å beskrive share play.
Vi testet totalt fem spill, i ulike variasjoner der rollen som «vert» og «gjest» byttet litt på. «FIFA 15» aller først, et spill som står igjen som det beste av PS4-prøvekaninene våre når det gjelder ytelse og spillbarhet over share play.
Graden av forsinkelse var ikke fremtredende eller plagsomt. Det samme gjelder en liten nedjustering av grafikk. «Gjesten», altså han som selv ikke kjørte spillet fra egen konsoll, klagde overraskende lite over headsettet.
Et lite dropp av kvalitet og ytelse merket han riktignok, men det var ikke skjemmende. Fort glemt, også, når plutselig Liverpool fant storformen.
Litt som å se en Youtube-film i 1080p, som mangler de siste to sekundene før grafikken blomstrer helt, sammenlignet han det med.
Mario Balotelli scoret totalt fire(!) mål mot Manchester United i en kamp som måtte avgjøres i ekstraomgangene. Det blir en litt annen diskusjon hva som egentlig skjedde underveis i denne kampen, og neppe Sonys fortjeneste at Liverpools Mario plutselig prikket inn alle sjansene sine.
Rollene ble snudd, «vert» og «spillsnylter», til neste testspillet.
Vi fyrte opp et samarbeidsspill med delt skjerm i «Plants vs. Zombies: Garden Warfare».
Det ble litt sirup, forsinkelser og småkornete grafikk når kampene først eskalerte – der pilspyttende kaktuser, flammer, ertekanoner og lynangrepene ble konsentrert på et mindre areal og intensiverte.
Litt mindre imponerende enn «FIFA 15»-opplevelsen, altså, men på ingen måte uspillbart. Bare mer i tråd med hva vi på forhånd hadde sett for oss fra share play – der handlinger ble dynket med grøtete respons og bildeoppdateringen fikk seg en solid trøkk.
For å stressteste ytterligere, og finne ut om forsinkelser egentlig er en stor sak, prøvde vi to spill der den slags trolig ville gi oss enda klarere svar:
«Towerfall: Ascension» og «Driveclub», begge designet for nådeløs presisjon og med nulltoleranse for avvik eller lag.
Her fikk vi kjapt se at ikke alle spill er like tilgivende og rause i denne typen nettspilling. «FIFA 15» har tross alt løsere slipsknute, slingringsmonn i avgjørende situasjoner og du har aldri den samme nådeløse «blunk-og-du-taper»-straffen.
Det har «Towerfall» og «Driveclub».
«Driveclub» har jo som kjent hatt sine egne sett «utfordringer» i ukene etter lanseringen.
Ved å hoppe inn og fjernspille på en annens PlayStation 4, føltes det hele absurd i lys av at «Driveclub» fortsatt ikke er mulig å spille i særlig grad online – en måned etter slippet. En gratis PS Plus-utgave er også holdt tilbake i påvente av at Sony-serverne begynner å lystre.
Men her satt jeg, da, og spilte «Driveclub» over nettet. På en annen PlayStation 4 enn min egen.
– Dette er en nestegenerasjons feature, hørte jeg over headsettet.
Muligens ironisk.
– Mer enn første gangen Kinect nikker høflig og hilser deg velkommen under første installasjonen av Xbox One, eller måten du må vente i fem-seks timer før du kan starte spillinga etter å ha digitalkjøpt på PlayStation Store eller Xbox Marketplace.
Fortsatt mye ironi som flommet inn i ørene.
Det er et godt poeng her: Når share play fungerer, er det en følelse av fremtiden som velter inn over deg. Det føles ganske raust av Sony å få spille på denne måten – uten å måtte eie disse titlene selv.
Per i dag er det imidlertid en del skjemmende barnesykdommer, og muligens nedgraderinger vi kan være nødt til å leve med fremover.
En av India-banene i «Driveclub», badet i tussmørket, ga oss en tydelig nedgradert bildekvalitet. Det ser grumsete og nesten uskarpt ut.
Mangelen på sylkvass reaksjon og presisjon var et større problem. Det går fint an å spille «Driveclub» på denne måten så lenge du følger etter AI-biler i idealsporet og alt går pent og pyntelig for seg, men i det øyeblikket du opplever en kjøreteknisk krevende sving – gjerne akkompagnert av et ufint dytt bak, fra en av konkurrentene – ble opplevelsen kraftig forsuret.
«Tower Fall: Ascension», det hektiske plattformspillet der reaksjonsevne og milimeterpresisjonen må være på plass for å dukke unna piler og ende som seierherre, avdekket samme problemet: her så vi forsinkelser og dissonans mellom knappetrykk og bilde, noe som medførte et stort handicap hos «gjestespilleren».
Det er åpenbart mange faktorer som spiller inn, og gjør at opplevelsen vil variere fra en runde til en annen. Eller én PS4-duo sammenlignet med neste.
Netthastigheten er selvsagt den viktigste. Begge testpilotene til PressFire har normalt og brukbart nett.
En kjapp kikk inne på router-statistikken viser at du slurper 10mbit i konstant nedlasting når du «besøker» en kompis, mens du trykker ut 4-5 mbit i opplasting når noen er inne og spiller eller ser på din.
Det er viktig å merke seg at begge parter må være PlayStation Plus-medlemmer for å dra fullt utbytte av share play, men du kan kikke på som gratismedlem.
Begrensningen om maks én times spilling, sammenhengende, har du også å forholde deg til, men i praksis er ikke dette noe som betyr at du må slå av etter tiden har rent ut. Det er bare å starte på nytt igjen, med en ny økt eller et nytt spill, og klokka begynner å telle ned en ny time.
Det blir interessant å se om enkelte spillutgivere vil bake inn en slags sperre som hindrer share play i fremtiden.
Blir dette utbredt og populært, folk omfavner share play og velger å avstå fra faste innkjøp av populære serier som for eksempel «FIFA», kan dette på sikt gjøre innhugg i budsjettene til tredjepartsutgivere.
Det går an å betrakte dette som avløseren til de tradisjonelle demoene. Prøv noen runder, se en kompis spille, eller vær med på en kamp selv.
Det er enda bedre enn å laste ned den 2-3 GB store demoen for å vurdere om dette er et spill du har lyst til å blåse 500-600 kroner på – basert på én kamp med begrenset antall «FIFA»-lag, for eksempel, og strippet for funksjoner fullversjonen har.
Førsteinntrykket vårt til share play var positivt – til tross for at vi snublet over noen spill som åpenbart ikke kler denne formen for sky- og fjernspilling.
Bruksområdene er bredere enn kun å spille sammen, selv om det er mest nærliggende at det er her de fleste vil bruke tiden sin i denne funksjonen.
Å få en slik gratis prøvesmak av spill, er alltid fristende. PS4-folk med den største spillsamlingen blir trolig ettertraktet når det gjelder å ha slike på vennelista.
Det ligger også et alternativ her til å oppsøke «let’s play»-videoer på Twitch eller Youtube: vil du ha en kjapp demonstrasjon av et spill en kompis anbefaler varmt, kan du ta en titt og høre vedkommende forklare og vise.
Grenser viskes ut, terskler fordufter, og PS4 åpner i større grad for flere funksjoner som gjør spilling til en mindre restriktiv og lukket affære.
Veien til å dele, strømme, utveksle spill og spillopplevelser, henger jo sammen – og det er Sony som foreløpig tar dette aspektet videre.
Microsoft snakket riktignok vagt om sine «familiedelingsplaner» i perioden da de planla å slippe en konsoll som alltid måtte være koblet til nett, før den kontroversielle u-svingen i fjor sommer.
Kanskje tvinger Sony konkurrenten til å varme opp denne sjarmoffensiven igjen, og gå lengre enn i dag – der de så langt har EA Access som svar på Sonys share play og PlayStation Now?
Det er småting Sony bør få på plass fremover. Når vertskapet går inn i menyer eller skjermbilder som ikke har med spillet å gjøre, blir du som besøker kastet inn i gruppechat-bildet. Greit nok det, men du får ikke vite når verten er tilbake i spillet uten å manuelt forsøke å koble deg opp igjen. En liten varsling om at spillet er i gang igjen hadde vært kjekt.
Men at share play i det hele tatt fungerte såpass bra på lanseringsdagen, er overraskende og positivt. Selv om PSN gikk ned i en periode og førte med seg enkelte andre problemer, fikk vi bevist at Sonys Gaikai-skyspillingsstrategi har noe for seg.
I det minste for spill som ikke krever svært presise kontroller.
