(PressFire.no): «Baldur’s Gate» gjorde meg til spillanmelder da det tok et kraftgrep rundt midja og suplexet meg inn i den gigantiske fortellingen.
Det ble mitt første ordentlige møte med rollespillene.
Der fikk jeg mer håndsmidd innhold enn noen andre steder, og kunne attpåtil forme det selv. Kamper så taktisk krevende at jeg gjerne måtte sette av en hel kveld til dem. En helt egen, unik helt som jeg selv eltet frem.
«Baldur’s Gate» fikk plutselig alle andre sjangere til å blekne. Selvsagt er det personlig når en gjeng eks-ansatte i BioWare snører slagstøvlene og mener at de skal forbedre et av tidenes beste rollespill.
Av den gamle skolen
Mange av mine aller beste opplevelser er fra rollespill rundt slutten av nittitallet. Som følge har jeg gjerne vært en av de innbitte «alt var bedre før»-amøbene som går baklengs i håp om at fortida innhenter oss igjen.
Nyutgaven av «Baldur’s Gate» har vært en viktig lærepenge. Etter en ferie på noen og tjue timer i Faerûn, innrømmer jeg at en del moderne rollespillparadigmer har vært nødvendige.
Mastodonten fra 1998 har holdt seg kurant, for all del, men bevares så heslige noen av designbeslutningene er.
Om du først og fremst er oppflasket på «Mass Effect» og «Dragon Age», kan det være vanskelig å føle seg hjemme i «Baldur’s Gate». Kampsystemet er en overført versjon av Advanced Dungeons & Dragons 2nd Edition-papirrollespillet, og ble ikke utformet med tanke på dataspill.
Om fem kompiser leker dverger og halvorcer i en fjertedunstende kjellerstue, er det helt okay å bruke én trylleformel i halvtimen. Mutters alene foran dataskjermen har du litt andre ambisjoner.
Særlig magikere trekker et usedvanlig kort strå, og er nær sagt ubrukelige før langt ute i spillet.
Disputter mellom krigere kan ende opp som Benny Hill-aktige klaskeoppgjør hvor ingen treffer noe som helst på lange tider. Om du er en utålmodig spiller som liker å bli holdt i hånda, finnes det mye bedre alternativer.
Evig utfordrende
Om rumpetaska er lastet med godvilje og du drar deg forbi den seige starten, er dette likevel en unik opplevelse - selv i 2013.
Datidens enkle isometriske perspektiv og liberale gjenbruk av omgivelser tillot dem å bruke energien på faktisk innhold. Historien fortelles stort sett gjennom tekst og enkle lydeffekter, slik at skrivekåte BioWare-ansatte fikk utfolde seg i det lengste.
Det kan ikke måle seg med den gigantiske oppfølgeren, som sannsynligvis er et av spillene med aller mest håndlagd innhold noen gang, men «Baldur’s Gate» er både ett og to koboldhoder foran det meste på varighetsfronten. Da får du også presentert en helt jevn fantasyfortelling uten potensielle fallemmer som vaklende skuespill og seige animasjoner.
Til syvende og sist er det likevel det taktiske kampsystemet som bærer opplevelsen – en fleksibel affære hvor du komponerer en gruppe på seks figurer og kommanderer dem i sanntid med pausemulighet. AD&D-universets velpolstrede magibibliotek, rike fauna og nådeløse drotter betyr for sin del at quick load-knappen hamres som en telegraf.
Beamdog har også lagt til en temmelig kul arenaaktig modus, hvor du kan øve deg litt på slåssing og boltre deg i utstyr. samt nøstet opp visse oppdrag. Da bør det også nevnes at du får den offisielle ekstrapakken «Tales of the Sword Coast» inkludert, men det bør man forvente av den halvstive prisen.
Mye småpirk
Å kunne ta med et så omfattende og solid eventyr på flyturen er et fint argument i seg selv, men noe av det mest forlokkende med iPad-utgaven er overføringen til berøringsskjerm.
Taktikkspill fungerer stort sett ypperlig på nettbrett, særlig de turbaserte, og gir på mange måter en mer intuitiv opplevelse enn å flytte ei datamus rundt omkring.
Sånn er det i utgangspunktet for «Baldur’s Gate» også. Det føles vel så fornuftig å gni sin vei frem i landskapene som i originalen, men den håndholdte utgaven har visse utfordringer.
Først og fremst at trykkene dine ikke registreres særlig godt. Knapt isfjellet som senker skuta, men det er anstrengende å hoppe inn og ut av pauser for å se om du faktisk angrep eller bare gikk bort til fienden.
Om du er litt uheldig kan du også komme borti hurtiglagringsknappen, som er et av de nye tilskuddene i menyen på venstresiden. Om du er teit og bare har én lagringsfil, skal det ikke så mye til for å lagre midt i en kamp du garantert taper og ødelegge spilløkten din for godt.
Som piffikrydder i medisterdeigen gjemmer det seg også en og annen irriterende spillfeil rundt omkring.
Den mest graverende av dem alle gjør menyene helt svarte, og tvinger enten frem en omstart eller at du bretter opp ermene og peprer skjermen med masse små trykk for å gnikke frem menyene igjen. Gammel kodebase eller ikke, det er slett håndverk.
Bærbar bauta
Heldigvis har Beamdog også lagt til ting over brøken. Fintinga med grensesnittet er stort sett konservativ og smakfull, og den nye journalen er en genistrek.
Der den tidligere oppdragsloggen var så ufremkommelig og kryptisk at den knapt tjente noen nytte, er den nå kjapp og klikkbar. Fortsett et stykke frem til moderne designtankegang, men godt nok til å mykne inngangsportalen noe veldig.
De nye utviklernes fokus på å slake ned læringskurven er i det hele tatt fint.
Om du er av den rådville typen, finnes det ferdigsnekra figurer. Om du aldri har tatt i denne serien før, har de fikset en kjapp og kurant læringsdel som geleider deg gjennom det aller nødvendigste. Du kommer fortsatt til å bli flerret i fillebiter så fort du trår utenfor Candlekeep, men sånn skal det jo være.
Mye har skjedd på rollespillfronten siden 1998, men stammen i sjangeren er urovekkende uforandret. «Baldur’s Gate» representerer en mer substansrik og dyptpløyende epoke, selv om det jobber med enklere virkemidler enn dagens bauter.
Om man ikke sliter med å svelge halvkornete grafikk og fugleperspektiv i albatrosshøyde, er dette en glimrende opplevelse. Ipad-versjonen overskygges likevel av sine storebrødre til pc, som med et rikt bibliotek av brukerskapt innhold og enda mer treffsikker styring gir en smidigere opplevelse.
«Baldur’s Gate: Enhanced Edition» i håndholdt format er fortsatt en fantastisk følgesvenn for sofaspilling, flyturer og joggeturer om du er skikkelig bra på multitasking. Det er mer enn nok til den enda bedre og mye større oppfølgeren pusses opp i løpet av året.
«Baldur’s Gate: Enhanced Edition» er ute til Windows og iPad (testet). Android- og OS X-versjoner er på vei.
