(PressFire.no): PlayStation 4-eiere som er skrubbsultne etter nye og eksklusive spill som rettferdiggjør investeringen av en ny spillkonsoll, får snart en godbit å kose seg med.
«Infamous: Second Son» ble tidlig posisjonert som et av de mer profilerte PS4-titlene som skulle slippes under lanseringsvinduet.
Det var derfor med stor nysgjerrighet at vi satte oss ned med en fersk demoversjon av «Second Son».
Demoen vi fikk testet var ikke enormt innholdsrik, men ga oss likevel en fin følelse av hvordan spillet føles, kontrolleres, og hva det forsøker å oppnå. Utviklerne i Sucker Punch har tross alt bestemt seg for å endre litt på konseptet, samtidig som spillet fortsatt føles som «Infamous».
Det er en ny hovedperson denne gangen, den unge og litt opprørske Delsin Rowe, en ny by å boltre seg i - nemlig utviklernes egen hjemby Seattle - og et nytt sett med superkrefter som elegant lar oss bevege oss mellom bygningene, og naturligvis ta knekken på motstandere.
Som et av de mer prominente nestegerenasjonsspillene er det naturlig å spørre seg om hvorvidt «Second Son» representerer et grafisk steg fremover. Det er i alle fall noe vi var veldig nysgjerrige på.
Og ja – det er ingen tvil om at dette er et veldig pent spill, selv om vi fremdeles ikke blir helt blåst vekk. Det er nok en stund før de virkelig visuelt imponerende titlene begynner å dukke opp, men «Second Son» er et skritt i riktig retning. Lang tegneavstand, nydelige partikkeleffekter, lys og skygger og generell skarphet, er noe vi øyeblikkelig merker oss, samtidig som bildeoppdateringen forblir komfortabelt stabil.
Det er bare synd at demoen vi testet foregår om natten, slik at det var litt for mørkt til at vi kunne finstudere teksturene og andre detaljer.
Men er det noe moro, da? Det er jo dét. De tidligere «Infamous»-spillene gjorde mye riktig ved å gi oss betydelige krefter og gjøre byene om til lekegrinder som vi kunne bruke akkurat hvordan vi ville. Det var bare det at de gjerne manglet det lille ekstra, et glimt i øyet som kunne gjort dem til genuine klassikere.
«Second Son» prøver enda hardere. Delsin fremstår på mange måter som en nokså usympatisk hovedperson, med sitt lett nedlatende smil og halvfrekke kommentarer. Vi vet ikke hvor lett han blir å like på sikt, men det er i alle fall ingen tvil om at han har mer personlighet enn begge de forrige «InFamous»-spillene til sammen.
Byen virker også mer gjennomført enn de anonyme, litt intetsigende sandkassene fra tidligere titler. Vi kjenner ikke Seattle spesielt godt selv, og vi vet ikke hvor realistisk byen er gjenskapt, men vi merket øyeblikkelig mer variasjon og flere lett gjenkjennelige landemerker.
Samtidig, spillet finner jo sted i fremtiden, så det gir utviklerne en del rom for å eksperimentere med designet og oppbygningen av den urbane strukturen.
Så, Delsin er det man kaller en «conduit», noe som gir han tilgang til diverse superkrefter. Han er ikke alene om dette, og konflikten mellom conduits og resten av samfunnet er sentral i spillet.
Den kommer også inn i bildet allerede i starten av sekvensen vi fikk spilt (som for øvrig skal finne sted relativt tidlig i historien).
Delsin møter en jente som også har conduit-krefter, hun kalles for Fetch og helt på starten av demoen måtte vi ta et moralsk valg i forhold til henne og en tredje person som er involvert i plottet. Valget begrenser seg til å trykke på L2 eller R2, men resultatet er to vidt forskjellige oppdrag.
Velger vi den «snille» veien, drar vi og Fetch på narkodealer-jakt mellom husbåtene ankret ved promenade-distriktet.
Oppdraget er veldig enkelt - jobben er å ta ut langerne og merke tre av husbåtene med graffiti, slik at Fetch kan sprenge de fra avstand. Vi bruker den berøringssensitive flaten på PS4-kontrolleren i utstrakt grad, man må trykke den inn for interaksjon med miljøene og bevege fingeren over for å åpne kasser med narkotika.
Etter at alle husbåtene er satt i brann, må vi følge etter en lastebil med dop, noe som gir oss sjansen til å fyke langs hustakene i høyt tempo, og vi får god kjensel på det responsive kontrollsystemet.
Går vi for det «slemme» valget, er jobben helt annerledes. Vi blir bedt om å angripe fredelige demonstranter som protesterer mot biologiske eksperimenter på conduits. Mellom disse skjuler det seg soldater som vi må nedkjempe, og til slutt ender vi opp med å fotfølge en teleporterende miniboss gjennom en tunnel.
Superkreftene er jo essensen av «Infamous». Vi fikk bruke to typer av disse: Neon- og røykbaserte. Såpass tidlig i spillet var det ikke lett å se dramatisk forskjell mellom de to variantene, men vi antar at kreftene utvikler seg betydelig utover. Når man bruker neonkreftene er det enklere å løpe oppover vegger, nærkampangrep genererer et slags energibasert sverd, og vi kan også skyte prosjektiler fra avstand.
Røykkreftene lar oss sikte inn litt mer nøyaktig, kaste røykgranater som forvirrer motstandere, og fly over kortere avstander. Samtlige er effektive og elegante, men igjen, det er for tidlig å si hvilke muligheter Delsin får senere i spillet.
Vi håper at «Second Son» gjør en like god jobb med å gi oss den befriende superfølelsen som for eksempel «Saints Row IV» klarte å fremstille.
For å bytte mellom de to variantene av superkrefter må man fysisk gå bort til relevante kilder og trykke inn berøringsflaten på PS4-kontrolleren. Neonkreftene dras ut av alle typer neonlys, mens røykreftene naturlig nok sankes fra piper eller bilmotorer.
Det mest imponerende med dette er de utrolig lekre visuelle effektene som følger, spesielt når det gjelder neonlysene.
Det er kanskje det visuelle rundt disse superkreftene som føles mest nestegenerasjonsaktig av alt - med lys, partikler og røyk som har en kvalitet vi knapt har sett tidligere.
Etter en time med «Second Son» er noen av inntrykkene veldig tydelige, men vi sitter også igjen med flere åpenbare spørsmål.
Spillet ser nydelig ut og benytter seg helt klart av hestekreftene til PlayStation 4. Det kommer til å bli en grafisk godbit. Kontrollen er tight, stram og responsiv. Delsin har en farlig, eplekjekk sjarm som antakeligvis kommer til å splitte opinionen til spillerne.
Men hvor mye variasjon vil oppdragene by på? De to vi fikk testet fremsto ikke som dramatisk originale eller nyskapende. Og hvordan blir karma-systemet inkorporert videre inn i spillet? Hvor mye påvirkning vil det ha i det lange løp?
Det er heldigvis ikke veldig lenge til vi finner det ut.
«Infamous: Second Son» lanseres til PlayStation 4 den 21. mars.
