Kanskje ikke en like stor serie som «The Legend of Zelda», som også har jubileum i år, men likevel en bauta innen spillindustrien - «Metroid» og Samus har 25-års-jubileum denne måneden!
Av en eller annen merkelig grunn har «Metroid»-heltinnen blitt totalt oversett av Nintendo, som ga ut en 25-års-pakke med «Mario»-spill i fjor for å feire Mario. En «Zelda»-fest blir det også, med gratis «Four Swords» på 3DS og konserter over hele verden for å hylle musikken i spillene. «Metroid» derimot, er blitt glemt, helt uten pomp og prakt.
Oh well! Vi husker i hvertfall på serien, som har underholdt og brutt barrierer siden den først kom. Hurra!
Eventyret om den slagkraftige damen Samus Aran startet i 1985 på Nintendos Famicom, selskapets japanske variant av NES, og var om ikke en salgsvinner i hvert fall et spill som prøvde på noe nytt i en periode hvor plattformspill gjerne skulle være som «Mario» - raskt og hurtig fra start til slutt.
NES-spillet var spesielt i at det lot spilleren gå både fram og tilbake, opp og ned. Du kunne også besøke områder som allerede var besøkt igjen, med hemmelige rom og plasser som bare kunne nås ved å bruke våpen og gjenstander du fikk tak i senere i spillet. Dette bortimot tvang spillerne til å huske på låste dører i rom de hadde vært i tidligere, alt etter hvilke våpen de plukket opp.
Spillerne fikk ikke vite at det var en kvinne de styrte før etter de hadde runda spillet og Samus fjernet powersuiten sin og avslørte et bølgete langt hår og en tettsittende badedrakt, noe som har blitt en tradisjon også i senere spill.
Spillet kunne også lagres via et passordsystem som ga spillerne en kode når de lagret - og som kunne skrives inn for å fortsette der de slapp. Dette var noe ingen spill tidligere hadde gjort.
Videre fikk selv den gamle murstein-Game Boyen et eget «Metroid»-spill, kalt «Metroid II: Return of Samus». Her var målet enkelt: De ekstremt farlige Metroid-skapningene måtte utryddes, og spillet besto nesten utelukkende av bosskamper mot etterhvert større og mer utviklede Metroidene. En undervurdert perle i Game Boy-biblioteket (med fantastisk musikk!) som fungerte historiemessig som en oppløper til det neste spillet i serien; «Super Metroid».
Dette Super Nintendo-spillet tok Samus tilbake til Zebes for å ta knekken på en agressiv rase kalt Space Pirates, som hadde startet forskning og avl av Metroidene for å finne ut hva som ga dyrene sin veldige kraft. Spillet går for å være seriens (og kanskje også konsollens) beste blant mange fans, og introduserte en haug av nye våpen og muligheter for Samus - blant annet muligheten til å wall jumpe og å kombinere våpen.
Via to GameBoy Advance-spill fikk vi et mer historiedrevet spill i «Metroid Fusion», der en klone av Samus gikk amok på en romstajon, mens «Metroid: Zero Mission» var en slags nytenkning av originalspillet som også fortalte hva som skjedde etter Mother Brain var nedkjempet.
Begge eksepsjonelt gode håndholdtspill, og kjøpte du en Nintendo 3DS før priskuttet i august får du sannelig «Metroid: Fusion» gratis om du kobler deg opp mot Nintendos eShop på konsollen senere i år.
Nintendo følte rett og slett at de ikke hadde nok ideer til å bruke Nintendo 64-kontrolleren vettugt i et «Metroid»-spill, så konsollen ble den eneste som ikke fikk en egen versjon. Etter åtte år bestemte de seg likevel for å sprute nytt liv inn i serien, og satte et totalt ukjent spillfirma fra Texas, som ikke hadde produsert noe særlig spennende tidligere, til å bringe Samus inn i den tredje dimensjonen - Retro Studios.
Resten er historie. «Metroid Prime», et GameCube-spill som startet som et tredjepersons skytespill, men som ble redesignet til et førstepersons adventure-spill på «Mario»-skaper Shigeru Miyamotos befaling, høstet latterlig bra kritikk verden over både for sitt superbe gameplay og sin uimotståelige stemning, og fikk etterhvert to oppfølgere.
«Metroid Prime 2: Echoes» kom i 2004, i en ganske utrolig månedslang periode som også ga oss «Half Life 2», «Halo 2» og «GTA: San Andreas», men fikk en del pes for måten spillet håndterte en verden som hadde en mørk, parallell versjon av seg selv spilleren måtte besøke regelmessig. Planeten Aether var kastet ut i kaos av en merkelig substans kalt Phazon, som forgiftet hele planeter og også hadde kopier Samus i det første spillet.
Retro Studios avsluttet hele «Prime»-trilogien med «Corruption», og spillet tok en mer action-orientert retning. De kjappe Wii-kontrollene gjorde kjemping mot fiender mer fartsfylt, og også rollefigurer du kunne snakke med og slåss ved siden av gjorde inntog i en serie vanligvis kjent for å plassere deg dørgende alene i en svær omgivelse.
Av den mer obskure sorten finnes det også en manga-historie satt i «Metroid»-universet, som tar for seg barndommen, oppveksten og hvordan Samus til slutt ble en dusørjeger, og som faktisk regnes som del av den gjeldende mytologien til Nintendo. To Nintendo DS-spill er kommet også, «Metroid Prime Pinball» og «Metroid Prime Hunters» - sistnevnte hadde en demo som fulgte med alle de tidligste utgavene av DSen.
Og selv om vi her i Pressfire / Dagbladet hadde delte meninger om det siste spillet i serien, «Metroid: Other M», så er det fortsatt snakk om en spillserie som har varmet og fortsatt varmer fans langt inn hjerterota med eksepsjonell spillbarhet, store og mystiske områder å utforske og ikke minst en beintøff og selvstendig protagonist!
Vi skåler for de årene som har gått, og ønsker Samus gode fem-og-tjue år til! Og Nintendo - vi er klare for et nytt 2D «Metroid»-spill nå!
Hva er ditt favorittspill i «Metroid»-serien? Noen favorittøyeblikk?
